Stortinget har vedtatt at flere fosterhjem skal rekrutteres lokalt. Da kan barna fortsette på samme skole, og de kan beholde fotballaget og korpset sitt. Men dette forutsetter god tilgang på fosterhjem, forklarer Per Arne Hervik i fosterhjemstjenesten i Bufetat.

Sissel Rise i Soknedal har drevet fosterhjem sammen med mannen Terje i 13 år. Siden 2009 har de også vært beredskapshjem, med ei åpen dør nærmest døgnet rundt for akutte omplasseringer av barn. Her har barna blitt i opptil flere år, blant annet på grunn av mangel på permanente fosterhjem. Ungene slo rot i nærmiljøet, men måtte likevel flytte bort fra venner, idrett og skolemiljø.

– Unger trenger stabilitet og trygghet. De som plasseres i beredskapshjem skal videre, men de trenger ikke å flytte langt. Jeg har sjøl spurt naboer og kjente her i Soknedal om de kan tenke seg å bli fosterhjem for unger som skulle flytte ut av beredskapshjem hos oss. Noen ganger har det lyktes, og noen ganger ikke, sier Sissel Rise.

Omsorgsbygda Soknedal

Soknedal har lang tradisjon for omsorg for barn. Bygda bidrar til å holde kommunen høgt på statistikken i fylket over antall fosterhjem, når man sammenligner med antall innbyggere. Hele 28 fosterhjem finnes, inkludert beredskapshjem. Melhus kommune har 34.

Helt fra krigens dager har det vært vanlig at barn fra Trondheim kom til Soknedal på ferieopphold. Bygda har hatt et stort hjerte for dem som trengte ekstra støtte, mat og klær.

Midt-Norge har behov for 200 nye fosterhjem hvert år, og nå gjennomfører Bufetat en kampanje med informasjon for å få enda flere fosterhjem i Midtre Gauldal. Blant annet skal de delta på en åpen dag på Storbekkøya museumsseter i Budalen søndag.

– Mange fosterforeldre har et aktivt forhold til friluftsliv, og vi tror at vi kan nå potensielle familier ved å profilere oss på museumssetra. Men jeg understreker at det å bli fosterhjem er for alle vanlige folk, sier Per Arne Hervik.

Det lille ekstra

– Er det spesielle kvalifikasjoner dere ser etter?

– Det er viktig med det lille ekstra som mennesker kan gi. En sfære av omsorg kanskje, en evne til å se andre, eller en drivkraft som kan være vanskelig å definere. Det er en fordel med et godt nettverk, og et avklart forhold til seg sjøl og sitt eget. At egne unger er positive er en forutsetning, sier Hervik.

Han mener det er nødvendig å ha tilgang på et visst antall ledige fosterhjem til enhver tid. Da kan barn som omplasseres komme i hjem som passer til barnas behov. Noen kan trenge eldre barn i familien, mens andre bør få være eldst, eller uten «søsken». Mangfoldet av fosterhjem er stort, og i dag kan både enslige og samkjønnede partnere være fosterhjem.

– Vegen fram til å melde seg som fosterhjem og delta på kurs kan være en langvarig prosess, opptil flere år. Derfor er det viktig å åpne opp for tanken, og skaffe seg informasjon så tidlig som mulig, mener Per Arne Hervik.

Måtte slutte som frisør

For Sissel og Terje Rise startet vegen ved at de ble besøkshjem, ei helg i måneden.

I 2004 ble de fosterhjem for ei lita jente, og familien har tre egne barn. Sissel jobbet som frisør, men fikk slitasjeskader i hendene. Hun ønsket å utvikle sitt omsorgsarbeid, og ble godkjent som beredskapshjem, med 100 prosent lønn. Terje er i full jobb utenfor heimen, men har avtale om å bli frikjøpt i perioder med ekstra belastning eller eventuell sjukdom hos Sissel.

– Hva er motivasjonen din for å holde på?

– Det er et veldig givende arbeid. Jeg liker utfordringer, og man må være litt godhjerta. Det gir mye både til voksne og barn, og egne unger trenger å se at ikke alle har det så godt. Motivasjonen er å gi noe til andre, trygghet og omsorg, og det er ikke alltid så mye som skal til for å skape endring. Det er viktig å være seg sjøl, være tilgjengelig med hodet koblet til kroppen. Å se at barn utvikler seg, mestrer og tør er ubeskrivelige opplevelser, sier Sissel.

Inviterer til kurs

– Har du noen råd til personer som er i tvil om de egner seg?

– Delta på kurs! Det arrangeres ofte pride-kurs, og der får de vite mer. Det blir også gitt fin informasjon på museumssetra på søndag, og alt er bare uforpliktende. Generelt vil jeg si at samtalene heime er viktig før man blir fosterhjem, slik at alle er klare for dette. Pride-kursene har begynt med egne temakvelder for ungene i familien, og det er fint, sier Sissel.

– Har dere spesielle aktiviteter eller ressurser dere legger inn i oppgaven?

– Vi er glade i å være ute, og har hytte like i nærheten. Terje er glad i jakt og fiske, og vi prøver å bruke naturen på forskjellige måter. Vi opplever at det å tenne bål er ukjent for mange unger, og det er lite som skal til for å skape opplevelser, sier Sissel.

Bufetat i Sør-Trøndelag gjennomfører i år kampanjen «Ut i kommunene» til 12 kommuner i Sør-Trøndelag. Hensikten er blant annet å hjelpe den lokale barnevernstjenesten til å ha nok fosterhjem i egen kommune, for å hindre lang flytting for barn, der dette ikke er ønskelig.

– Midtre Gauldal har allerede en god fosterhjemsomsorg, og vi ønsker å skape en boost med informasjon og aktivitet, sier Per Arne Hervik.

Sissel Rise har for tida beredskapshjem for en gutt på sju måneder som kom tidligere i juni. Hun må til enhver tid ha utstyr tilgjengelig for raskt å ta imot barn i alle aldre. Foto: John Lerli
Heidi Tovmo har ansvaret for serveringa ved Storbekkøya museumsseter og ønsker fosterhjemstjenesten og Per Arne Hervik velkommen til åpen dag på setra søndag. Foto: John Lerli