Sør-Trøndelag har fått besøk av nok en sjelden fugl, eller det er kanskje mer riktig å si at nok en sjelden fugl er funnet i Sør-Trøndelag. Sjeldne arter er nok ikke så sjeldne som man kanskje skulle tro, det handler vel mer om at de ikke blir funnet. Vi fuglekikkere er ikke så mange, og vi har en tendens til å oppsøke mye de samme områdene, på grunn av blant annet tilgjengelighet og at det har dukket opp spesielle arter der tidligere. Tenk da på alle de områder som ikke blir besøkt av oss, og all den tid vi ikke er på de steder vi besøker en del! Nei, vi finner nok kun en liten brøkdel av de arter som besøker oss. Desto bedre er det da når folk følger med litt rundt der de bor og så varsler oss om de ser noe interessant.
Utvider verneområdet på Øysand
En stor takk
Mange spennende fugler er funnet på denne måten i den senere tid, slik også med elvesangeren som nå synger i Tømmesdalen på Hovin. Mange fuglekikkere i Midt-Norge sender nok nå en stor takk til Asbjørn Buklev for at han fant denne elvesangeren. En ting er iallfall sikkert: Den hadde aldri blitt funnet av oss fuglekikkere. Det som er imponerende er at han også mente at det var denne arten han hørte utenfor hjemmet. Det kan nemlig være vanskelig å skille den fra andre arter.
Forventningsfull
Etter å ha blitt gjort oppmerksom på fuglen dro jeg oppover til lokaliteten om formiddag søndag 12. juni. Jeg var meget spent på hva som ville møte meg. Ville jeg få høre fuglen. Jeg hadde nok mest tro på at det var en gresshoppesanger. Begge ville for øvrig være nye arter for Melhus kommune, som nå med sine 261 registrerte arter ligger på 40. plass blant alle landets kommuner. Det var momenter i beskrivelsen som gjorde at jeg også hadde litt tro på den mer sjelden elvesangeren, som Buklev trodde det var. Fuglen var på plass og det viste seg at det faktisk var det.
Mest aktiv om natten
Elvesangeren er en nattsanger, dvs. at den gjerne synger mest aktivt om natten. Den kan da sitte helt eksponert, men det er heller ikke uvanlig at den sitter helt eller delvis skjult. Når den ikke synger kan den leve meget skjult i vegetasjonen, og være meget vanskelig å få øye på, så det er helst sangen som røper den. Den er i slekt med gresshoppesanger, sumpsanger og stripesanger, som alle har en lignende sang. De har alle en surrende sang som gjerne kan pågå fra skumring til morgengry, kun avbrutt av korte pauser. Elvesangerens lyd er litt mer pulserende og kan sammenlignes med lyden fra en siriss eller kjempegresshoppe, eller en kraftig symaskin. Fuglen på Hovin har sunget kraftig på nettene, men også litt om dagene, da dog litt mer avdempet.
Selv om lyden er det beste kjennetegnet, og også det som er lettest å observere, er det også andre spesielle kjennetegn: Diffust gråflekket øvre bryst, jevnt farget og uflekket/ustreket overside og olivenbrun stjertunderside med lyse bremmer. Alle kjennetegn ble notert og dokumentert etter hvert som vi fikk sett fuglen bedre, og melding om funnet ble lagt ut på nett.
To uker på samme sted
Elvesangeren har nå holdt seg der i snart to uker. Etter at den ble rapportert har folk fra både Sør- og Nord-Trøndelag, og også fra Møre har fått med seg fuglen. Dette er fjerde funn av arten for Sør-Trøndelag, siste funn var en fugl som kun ble hørt ei natt i Orkdal i 2002, og det er 7. funn for Trøndelag. Arten observeres årlig i Norge, men antall årlige funn kan gjerne telles godt på en hånd. Det handler altså om en sjelden fugl!
Så får vi håpe på en gresshoppesanger snart også! Den kommer nok!
Erik Spets