Studien er en følge av folkehelsearbeidet som ble innledet med ny folkehelselov i 2012, og kommunen har fått 300.000 kroner i tilskudd til arbeidet fra Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Les også: I Budalen går det buss én gang om dagen

Hjerte for ungdom

Den nye folkehelseloven som kom i 2012 medførte blant annet at kommunene ble pålagt å utarbeide en oversikt over helsetilstanden blant sine egne innbyggere. Dette var noe av det første Myklevoll begynte å jobbe med da hun ble folkehelsekoordinator i Midtre Gauldal, og undersøkelsen viste blant annet at Midtre Gauldal har utfordringer knyttet til psykisk helse og rus blant ungdom. Ikke helt ulikt andre kommuner, men likevel en klar utfordring.

Les også: Samler inn fotballutstyr

Da fylkeskommunen senere utlyste prosjektmidler til videre arbeid med resultatene fra disse undersøkelsene, hev Myklevoll seg på, og ville bruke disse ressursene på ungdommen.

–Jeg har et hjerte som slår for ungdom i Midtre Gauldal, og det er mange andre grupper som allerede får mye oppmerksomhet. Ungdom har en tendens til å falle mellom to stoler, sier hun.

Materiale fra NTNU

11 kommuner fikk tildelt 300.000 kroner hver, og siden Myklevoll allerede jobber med en mastergrad i helsevitenskap, fikk hun kombinert bruk av prosjektmidler, med sin egen master. Pengene blir brukt til lønnsmidler som kjøper Myklevoll fri fra stillingen hun har på Frisklivssentralen, så hun får tid til å sette seg grundig inn i materialet hun arbeider med.

Hun fant en undersøkelse gjort over flere år fra Senter for helsefremmende forskning på NTNU, med svar på spørsmål om oppvekst på bygda, besvart av elever på ungdomsskoler og videregående skoler. Midtre Gauldal er blant kommunene som har deltatt i disse undersøkelsene, og her fant Myklevoll interessante data fra 1996 og oppover til i fjor.

Les også: Slår på stortromma for korpsene

Svarene ungdommene har gitt, skal folkehelsekoordinatoren sette i system, og se om hun finner ut mer om det hun lurer på.

–Jeg har lyst til å finne ut hva som karakteriserer dem som sier de vil fortsette å bo her, sier hun.

Hvem er de som blir?

Det er en kjensgjerning at mange ungdommer flytter fra bygdesamfunn, spesielt de som tar høyere utdanning, og det ville vært banebrytende om noen klarte å finne en løsning på hva som vil få dem til å fortsette å bo på bygda.

Hun ser allerede en tendens til at flere gutter enn jenter velger å bli boende. Utover det skal hun for eksempel finne ut om de som blir boende i hovedsak bor på gård eller i villa, drikker de alkohol, hva driver de med på fritida?

Når hun har funnet noen sammenhenger i det tallmaterialet hun har, er planen å foreta dybdeintervju, for å spørre ungdommen mer detaljert om hva som er bra med å bo i Midtre Gauldal, og hva som ikke er så bra.

–Jeg har lyst til å bli kjent med ungdommen, og finne ut hva de mener. Hva skal til for at de skal bli, og for at de skal få tro på framtida? sier Myklevoll.

Les også: Det gir mening å hjelpe andre

Det er absolutt viktig med nasjonale prøver og god eldreomsorg, sier hun, men legger til at om ungdommene drar - Hvem skal være igjen for å ta seg av de eldre da?

Myklevoll er glad for at spørsmålene de unge til stadighet blir bedt om å svare på i ulike spørreundersøkelser, endelig blir brukt til noe.

–Jeg synes de fortjener det! fastslår hun.