Snøen ligger som et tykt teppe og omkranser forgården til det litt falmende, grønne huset i Rognes sentrum. Her har det før vært en Postman Pat-bil sortlakkert med flammer sprakende oppover bilens nedre del. Plassert på nedre del av husets tak. Nå er det hjemmelagde juleskilt som henger på utsiden, og den berømte bilen har funnet sin plass under altanen, i ly for vinteren.
Kjent skikkelse
Den store svarte hunden, Bamse, kommer bjeffende mot porten da han merker at det er folk på besøk. Litt etter kommer hundens eier luntende etter. Han lener seg forsiktig over porten og øynene lyser av nysgjerrighet.
– Jeg lurer egentlig litt på hvorfor du ville intervjue meg, men du får komme inn da.
Det er ikke til å legge skjul på at det er mange som lurer på hvem Gunnar Lonely Wolf egentlig er. Han er en kjent skikkelse som mange vet om. Han samler på det som ingen andre vil ha, han har byttet navn og er en gammel raggare ifra Stockholm.
Opp utetrappen unnskylder Gunnar seg med at egentlig skulle vært julelys på julepynten, og leder videre vei inn i huset.
- Bare la døren stå åpen, Bamse kommer og går som han selv vil, sier han imens hunden kjapper seg ut igjen med en logrende hale i fult spring.
- Feil å kaste ut barna
Bamse er en av mange hunder Lonely Wolf har hatt, da han har hatt hund så å si hele livet. Hans første hund ble kjøpt fra en som tenkte å avlive hunden på grunn av en skilsmisse. I stedet ble denne hunden med Gunnar ut på mange eventyr i Stockholms gater, da Gunnar var nitten år gammel og jobbet som nattevakt.
En natt opplevde de to å finne to gutter i en stor pappeske i en kjeller i Stockholm, der de holdt på med sitt. De hadde tenkt å gjøre dette hjemme, men hadde ingen andre steder å gå, av den grunn at moren til den ene ville ha alenetid med sin nye kar.
- Jeg synes det er feil å kaste ut sitt eget barn bare fordi man vil ha litt alenetid og ikke la dem få komme inn igjen. Jeg visste heller ikke hva jeg selv skulle gjøre, så jeg ba dem om å få på seg klærne fordi det var mange som kunne se dem.
Hjemmelaget kunst, en del modellbiler og bilder kan skimtes i mørket i gangen, som blir opplyst av stuen til høyre. Opp trappen til venstre henger det masker og dukker som man så vidt ser i mørket. Hos noen av dokkene er øynene opplyst og man kan se konturene av drastisk sminke og selvlagde sår. En av hans mange dukker, ser ned på oss og holder selv i en egen dukke. En dukke som er et skjelett, som også er en halloween-rekvisitt som er kjøpt på Nille.
Området i overetasjen er Gunnars halloween-hjørne som han kaller det selv. Den gråhåra mannen, med sort caps, litt lengre hår gjemt bak capsen og en grå, strikket genser med grønn bukse, fører videre vei inn til stuen og ned til kjellerstuen.
Skjelett
Han viser ivrig frem det han selv har laget, og hva hans neste planer er for noe. Helt fremst i rommet, foran et gigantisk hjemmekinoanlegg står en liten minimotorsykkel laget av bein-deler i plastikk, og kan sammenlignes med noe hentet ut fra Lone Rider.
- Jeg er så glad for at jeg fikk denne fra en kompis i USA som også samler på halloween-ting. Og det skjelettet du ser der, som ligger rett ved føttene dine, skal jeg bruke til å sette på motorsykkelen.
Når Lonely Wolf er på utkikk etter nye ting, spør han blant annet butikkene om det er noen gjenstander som er ødelagt og får gjenstandene til en brøkdel av prisen. Disse fikser han senere hjemme hos seg selv. Når hans sønn var liten gjorde han også dette, til stor glede for sønnen.
- Det kastes for mye, og det er bedre om de ser på greiene først. Se deg rundt, kanskje det er noen som trenger et nytt bord som du har liggende?
Byttet navn
Gunnar Lonely Wolf het før i tiden Nils Gunnar Melin, men byttet navn da han fremdeles bodde på Hovin. På spørsmål om hvorfor navnebytte og om det er noen spesiell grunn for det, ser han først ned , smiler litt skjevt og nikker.
En lang pause oppstår der ingenting blir sagt og rommet kjennes trykkende.
Det første som kommer fra Gunnar er et kremt. Han åpner igjen munnen og ut kommer ordene som forklarer hans navnebytte.
På Hovin startet han bilklubber og det kom en mann bort til Gunnar og sa til han at han var en typisk "Lonely Wolf".
- Jeg har alltid likt indianere. Og det var en høvding som het "Lone Wolf" i Wolf Creek, Colerado. Folk trodde indianere var blodtørstige, men de var heller rake motsetningen, sier han.
Høvdingen Lone Wolf ga i sin tid bort hester til mennene i stammen, ting til huset til kvinnene og pil-og-buer til ungdommene.
- Han ville ingen noe vondt.
Gunnar Lonely Wolf syntes navnet "Lone Wolf" ble for likt og dermed ble han hetende Gunnar Lonely Wolf.
Da han ble singel ble det fort for dyrt å leie en leilighet. Han kjøpte derfor et hus i Rognes med hjelp av Jan Gisle Westby som tipset han om det.
- Jeg synes at om du har lyst til å endre navnet ditt, så kan du jo bare gjøre det. Det er rart om folk ikke liker deg som før, bare fordi du endret navn, du er jo fremdeles den samme personen.
Raggare
Gunnar Lonely Wolf ble født i 1956 i Nord-Sverige. Der han hadde fruktrær i hagen og spiste frokost på altanen før skoletid.
- Har du sett Madicken?
- Ja, jeg tror da det.
- Det var et slik hus jeg bodde i.
Når han var rundt 3-4 år gammel flyttet han til Stockholm. I 2. etasjen hadde han en nabo. En kveld var hele gårdsplassen fylt opp med biler til folk som var på besøk til naboen.
- Den ene bilen var større enn den andre.
Sent på kvelden gikk han ut og tittet.
- Det var mange fine der, men det var en som fanget oppmerksomheten min. I bakvinduet var det et troll med lysende øyne, og den har brent seg inn i skallen, det var vel da råneinteressen min startet, sier han.
Med i raggare-miljøet siden han var 13 år gammel. Som trettenåring fikk han sitte på med noen raggare og ble dermed en del av gjengen.
- Det var den beste skolen som finnes. Jeg lærte blant annet at medmennesker skal man ta vare på. Det var noen som kom utenfra som voldtok, men disse fikk gjennomgå av oss, sier han.
Faren til Gunnar sa at han alltids kunne legge igjen et bilde så han fikk se hvordan han så ut, siden han var så mye ute.
Tjente egne penger
Gunnar Lonely Wolf påpeker at den store forskjellen mellom dagens rånemiljø og hvordan det var før i tiden, er at man fikk være mye mer kreativ og at de tjente sine egne penger.
Han legger til at det er mer fornuftig i stedet for å spørre faren i huset slik at familien måtte ta opp masse lån på huset for at gutten skulle ha bil.
- Man burde finne tilbake til samhørigheten og gjøre andre ting enn å bare være utenfor bensinstasjoner og å bråke oppover dalene. Mekk noe, spør politet om det er noen plasser dere kan være, det skal være mange plasser, sier han.
Til Norge
Gunnar flyttet til Norge da moren også gjorde det. Året er 1997 og faren til Gunnar hadde gått bort. Moren hans som var fra Løkken, fikk hjemlengsel og ville treffe sine søsken.
- Jeg ville hjelpe henne og tenkte at hvorfor kunne ikke jeg også flytte? Det var jo ingen som kunne stoppe meg fra det.
Da han kom til Norge jobbet han på Byggern inne på City Syd og har bodd i Norge siden.
