1. november avsluttes årets elgjakt, og det ser ut til å gå mot rekordstor avskyting. Hvis jegerne i Melhus kommune passerer 260 elg er det historisk. Leder i Melhus storviltforvaltning, Tor Heggberget, regner med at man kommer over dette antallet i år.
– Hva er grunnen til at det er så mye elg?
– Det er gode beiteforhold i skogen, og det skyldes blant annet et aktivt skogbruk. Når det hogges skog blir det mer mat til elgen. Særlig rogn, osp og selje er attraktivt. Det har også skjedd en endring i bruken av utmarka, der det nesten ikke finnes beitedyr igjen. Og for det tredje har vi forvaltet elgbestanden skånsomt, med vekt på å bevare produksjonsdyr, noe som også har gitt en økning av antallet, sier Tor Heggberget.
Les også: Rekord i oppskyting til elgjakta
Stor vinterbestand
Han beregner vinterbestanden av elg i Melhus til mellom 400 og 500 dyr. Tallet skal under 400, det vil si en reduksjon på mellom 50 og 100 dyr. Det er utarbeidet ny treårig avskytningsplan, som tar høgde for å skyte flere hunndyr. I treårsperioden legger man opp til å skyte 915 elg, det vil si et gjennomsnitt på 305 i året.
Les også: Elgstammen øker selv om flere elger skytes
Hjorten er også på framgang i Melhus. Her legges det opp til å opprettholde dagens bestand, med en avskyting på 438 hjort i treårsperioden. I noen områder kan det vært aktuelt å redusere hjortebestanden også.
Bestandsplanen for elg og hjort er godkjent av komité for teknikk og miljø i juni i år. Når det gjelder rådyr blir det ikke satt kvoter, og det er opp til grunneierlaga å bestemme.
Dyretragedier
– Hvilke vurderinger ligger bak når Melhus storviltforvaltning mener det er for mye elg?
– Påkjørselen av elg på veg og jernbane er bekymringsfull høg. Det fører til lidelser for dyra, og folk blir skadet. Beregninger viser at viltpåkjørsler koster samfunnet rundt én milliard kroner i året. Mye elg gjør også at den trekker ned til bebyggelse, og skaper utrygghet hos folk. Elgen gjør skade på ungskog og fører til tap i skogbruket. Vi ser også at sjukdom lett får innpass når elgstammen blir for stor. Tidligere var elgstammen regulert av de store rovdyra, men når de er borte, har vi ikke denne naturlige reguleringa, sier Heggberget.
Les også: 13-tagget elg på Lundamo
Les også: Kolliderte med elg
– Hva gjøres for å ha kontroll med at elgstammen ikke blir for liten?
– Grunneierlag og jegere gjør en god jobb i å følge med bestanden. Vi ser at de tar ansvar når bestanden minker, og den tallfestede avskytinga er maksimumstall. Jegerne jakter som regel på de samme områdene år etter år, og har ikke interesse av å rasere bestanden, sier Heggberget.
Les også: Elgjeger kjørte på elg
Verdiskaping
Hvert år hentes det ut rundt 30.000 kilo elgkjøtt i Melhus kommune. Dette gir en verdi på minst tre millioner kroner. I tillegg kommer hjort og rådyr. Det har skjedd en formidabel økning av skutt storvilt. For 20 år siden var antallet bare det halve.
I gang med å planlegge svaret
Lederen i Melhus storviltforvaltning gir honnør til jegerne for den viktige jobben de gjør.
– Det legges ned et betydelig arbeid, som kommer alle til gode. Hvis ikke de hadde gjort dette hvert år hadde vi hatt store samfunnsmessige problemer, sier Heggberget.
Han reagerer når han leser oppslag i media om motstand mot jakt eller at viltet lider under jakta.
– Jegerne er svært godt kvalifiserte, og må godkjennes hvert år når det gjelder skyteferdigheter. Det er svært liten skadeskyting. Folk må ta inn over seg at alternativet til jakt er veldig dårlig. Dyr lider mye mer når de blir påkjørt, sier Tor Heggberget.
Den nye bestandsplanen skal redusere antall dyrepåkjørsler til et minimum. I tillegg driver Statens vegvesen og Jernbaneverket forebyggende tiltak, og Tor Heggberget skulle ønske at innsatsen på dette området var enda større.