Rådmann Knut Dukane orienterte politikerne om økonomien og arbeidet med budsjettet og handlingsplanen. Det skal vedtas før jul, og forslaget fra rådmannen legges fram på neste kommunestyremøte, som er 14. november.

Les: Politikerne vil betale tilbake eiendomsskatten

28 mill må kuttes

Det var heller traurige nyheter han brakte politikerne. Når administrasjonen har summert opp de skisserte utgiftene og inntektene for neste år, mangler de nærmere 17 millioner kroner for å gå i balanse. Og dette er ikke inkludert de drøye 11 millionene de etter all sannsynlighet må betale tilbake i eiendomsskatt.

Det er 28 millioner kroner som de må skjære ned på den kommunale drifta. Det vil si skole, barnehage, eldreomsorg, kultur. Kort sagt alt det kommunen drifter.

– Ja, enten må rammene skjæres ned, eller inntektene økes, bekrefter rådmann Dukane.

Rådmannen ser det ikke som aktuelt at de velger å ikke følge sivilombudsmannen, og beholde eiendomsskatten de allerede har krevd inn.

Les også: Rådmannen advarte om harde kutt

Kan øke eiendomsskatten

– Det er et grunnleggende prinsipp i forvaltningen, at man følger sivilombudsmannen. Skal vi ikke gjøre det, må det komme fram et poeng som jeg ikke har tenkt på til nå, sier Dukane.

– Er det et alternativ å øke satsen for eiendomsskatten til neste år, som et tiltak for å ta inn disse pengene?

– Det vil jeg ikke si noe om, før vi har gått gjennom de forskjellige alternativene vi har. Men det ligger som et alternativ. Det er helt klart en aktuell problemstilling.

Les: Knallhard rapport om drifta i Midtre Gauldal

For bra tilbud?

– Har dere et for bra tilbud i kommunen?

– Det er vanskelig å svare på sånn generelt. På noen områder gir vi nok et bedre tilbud enn gjennomsnittet. KOSTRA-tallene viser at vi ligger i overkant på noen områder. Men vi skal ikke si at KOSTRA gir et entydig bilde. Men det gir grunnlag for å spørre om hva det er vi gjør, som de ikke gjør i andre kommuner. Men så kan det også være riktig at vi bruker mer, sier Dukane.

Okke som: De 28 millionene må dekkes inn.

– De største rammeområdene må nok bidra mest, hvis ikke får vi ikke dette til å gå i hop, fastslår rådmannen.

De to største rammeområdene er Oppvekst og Pleie og omsorg. Det vil si skole, barnehage, eldreomsorgen og enhet for funksjonshemmede.