Sokneprest Oddbjørn Stjern har satt i gang et arbeid han ikke helt vet dimensjonene av. Slik uttrykker han seg når kirkekontoret har satt seg som mål å finne den eldste bibelen i Midtre Gauldal. I arbeidet har det også dukket opp salmebøker, huspostiller, katekismer og andre bøker med kristent innhold.
– Den eldste boka vi vet om til nå er fra 1700-tallet, men vi kommer helt sikkert lenger tilbake, sier Stjern, og antyder et sted midt på 1600-tallet. Det er også lagret en del bøker i kirkelig regi som nå blir gjennomgått.
Etterlysninga ble gitt i det siste menighetsbladet, og skjer i forbindelse med 200-årsjubileet for Det Norske Bibelselskap.
I slektas eie
– Det er tydelig at slike gamle bøker har stor verdi, særlig i en familiehistorisk tradisjon, etter som de er tatt vare på. Mange har navn og tekster av forskjellig innhold skrevet inn på de første bladene. Ellers kan bøkene vitne om gamle metoder for trykking og innbinding, skrift og språk og slike ting, sier Oddbjørn Stjern.
Les også: Bjarne Brøndbo-konsert skal gi orgelkroner
Han sier responsen har vært bra, og at kirkekontoret er tipset om rundt 20 bøker hittil. Onsdag 2. november holdes ei samling på rådhuset der interesserte kan komme, både med og uten bøker. Prostiprest Hans-Ole Sveia vil fortelle litt om gamle bibelske skrifter og hvordan de ble laget.
Hensikten med prosjektet er ikke å samle inn bøker, og tanken var heller ikke å registrere dem. Men Oddbjørn Stjern mener at de kanskje bør registreres, i alle fall for dem som ønsker. Han har også fått signaler om at noen ønsker at kirka skal overta bøker, og da bør de ha en plan for hvordan dette kan gjøres.
– Personlig synes jeg slike bøker har sin plass i familien. Det kan komme yngre folk som fatter interesse for bøkene. Det at vi setter fokus på slike bøker kan kanskje gjøre at flere ser verdien i dem, og tar vare på dem på en god måte. I sin tid var det en boktrykkerlinje ved yrkesskolen på Støren, så den lokale kunnskapen er nok ikke helt borte, sier soknepresten.
Ukjent innhold
Litteraturhistorisk mener han at gamle bibler og huspostiller også har sin verdi. I gamle bibler er de såkalte apokryfiske skriftene tatt med, de som ble vraket da vår moderne bibel ble fastlagt. Oddbjørn Stjern sier disse skriftene er mer anerkjent i katolsk tradisjon, og ramser opp Visdommens bok, Judits bok og 1. og 2. makkabeerbok.
Les også: Her ønskes nykantoren velkommen av menigheten
Soknepresten sier at gamle bibler også kan vitne om når lesekunsten ble vanlig på bygdene. De aller eldste biblene ble skrevet på pergament og skinn, men så langt tilbake i historien kommer man ikke, mener presten.
