Hele 153 av skolens 220 elever går i småtrinnet, eller første til fjerde klasse på Støren barneskole i år.

– Det er veldig store kull, spesielt på småtrinnet, sier rektor Brit Laila Hage.

Voldsom vekst

Mens det for eksempel er 45 elever i andre trinn, er det rundt 20 elever i femte, sjette og sjuende trinn. Det er altså en eksplosjonsartet vekst i kullene på småtrinnet, og ikke minst i kullene som etter hvert skal komme inn i skolen på Støren. Kapasiteten på skolen, som sto ferdig i 1998, er fullstendig sprengt. Det har den vært en god stund, og skolen har over flere år vært kreative med romløsningene. Særlig er det behovet for mindre grupperom som er skrikende. Dette skyldes delvis en stor andel fremmedspråklige på skolen.

Les også: Kranglet enda en gang om Gammelsaga

– Fordi de skal ha norskopplæring. Da trenger de å snakke, og det kan de ikke gjøre i fellesrommene, sier Hage.

- Underviser alle steder

Men skolen trenger også flere og større klasserom. Eller soner, ettersom Støren barneskole er en såkalt soneskole. Hvert årstrinn har sin sone, som er et åpent areal. Det vil si at de 45 elevene i andre klasse har ett, stort rom. Pluss grupperom.

– Hvordan løser dere behovene for grupperom?

– Vi underviser alle steder. Tekstilrommet, medieteket, naturfagrommet, møterommene. Hver onsdag har første og andre trinn fri, da bruker vi de arealene. Vi bruker hele bygget, sier rektoren.

Hun uttaler det åpenbare:

– Det er ikke heldig.

Over 45 i første klasse

Neste høst blir problemene enda mer prekære. Da tropper godt over 40 barn opp på første skoledag. Det ble født 42 barn i 2011 på Støren, som starter i første klasse neste år. I tillegg er det innflyttere. Ifølge Brit Laila Hage er det over 45 førsteklassinger til neste år.

I 2012 ble det født 46 barn på Støren, noe som gir et enda høyere tall til skolestart 2018–2019. I tillegg til fødte barn, kommer innflyttere til Støren.

I år er det 11 klasser på skolen. Til neste år blir det 13.

– Vi berger dette året. Men så må vi enten bygge på eller få brakkeløsninger, sier Hage.

E6-usikkerhet

De er fullt klar over problemene på rådhuset.

– Dette er jo gledelig, men gir samtidig grunn til bekymring. Vi har en kommuneøkonomi som gjør at vi må være rasjonelle, samtidig som vi skal takle en elevtallsvekst, sier skolefaglig rådgiver Gunn Bergmann.

Administrasjonen utreder mulighetene for et tilbygg på skolen. Likevel: Den store saken som vil avgjøre svært mye for Støren barneskoles framtid på Liøya, er ny E6 forbi Støren. Vil den spise så mye av arealet at skolen må innløses? Foreløpig har Statens vegvesen, gjennom prosjektleder Lars Bjørgård, sagt at de ikke trenger å løse inn Støren barneskole. Men det vil nok være et tema for både skolen og administrasjonen, og det er ikke sikkert de er enige med vegvesenets vurdering.

Les også: Distriktets aller minste skole er i Budal

– Ut fra det vi har sett av planer per i dag, synes vi at skolen blir liggende helt inn mot trafikkmaskina. Lokalveien blir liggende helt inntil skolen, den som skal være avlastningsvei når tunnelene i Soknedal ikke er åpne. Men enn så lenge utredes mulighetene for tilbygg, sier Bergmann. En løsning med brakker til neste år, kan være aktuelt som en kortsiktig løsning, sier Bergmann.

Vurderer kretsgrensene

Ordfører Sivert Moen sier at de vurderer å endre kretsgrensene, for å flytte elever fra Støren krets til de andre kretsene.

– Det er antakeligvis aldri populært, men det kan være en løsning på kort sikt for å justere antallet elever på Støren, sier Moen. Han mener det vil være viktig å vite hva E6 gjør med Liøya-området før de tar en endelig beslutning om skolen. Lokalvegen som går forbi skolen, vil komme mange meter nærmere, som betyr at de spiser av uteområdet.

– Og vi vet jo at skolen ligger under flomnivået, og det er mest kritisk. Og med støyvoll, kommer skolen ned i en mørk dal. Skoleområdet blir ikke så attraktivt som vi skulle sette pris på. Det samme med idrettsanlegget og barnehagene, sier Moen.