Det var knyttet spenning til om sagaturistene fra Gauldalen fikk oppleve en aktiv eller sovende geysir. På bussturen fra Reykjavik fikk de høre at geysiren har utbrudd én gang i halvtimen, i gjennomsnitt. Men på torsdag fikk de på denne tida oppleve hele tre himmelstormende sprøyt.

- Det var artig. Man kan liksom ikke komme heim fra Island uten å ha sett en geysir, sa Gerd Flåteplass fra Støren.

Turen som var lagt opp av Sagauka i Melhus, Orklareiser og Trønderbladet gikk også til Gullfoss, en annen stor turistattraksjon på Island.

Undervegs fikk de høre hvordan islendingene utnytter jordvarmen, til oppvarming av hus og drivhus, og til å varme vatn til hele Reykjavik. De var blant annet innom landets største anlegg for geoteknisk varme, ett av de største i verden. Dette er bare ti år gammelt. Jordvarmen har blitt Islands «olje», trolig mer evigvarende enn den norske energikilden i Nordsjøen.

Tynn jordskorpe

Mange steder på Island er det kort veg ned til den glødende magmaen i jordskorpa. Flere steder stiger det røyk opp fra landskapet, og turfølget hadde også utsikt til den store vulkantoppen Hekla. Den amerikanske jordplata og den europeiske møtes på Island. Platene beveger seg bort fra hverandre, cirka to centimeter i året. Denne bevegelsen er særlig konsentrert i ei djup kløft i Tingvellir. Her kunne Ronald Nygård stå med en fot i «Amerika» og den andre i «Europa».

Kløfta utvider seg, og danner en stor canyon like ved. Dette majestetiske området var islendingenes første tingsted. I 330 år, fra året 932 til 1262. Her møttes de i månedsskiftet juni/juli for å gjøre lovene kjent, og for å dømme lovbrytere. Straffen ble tatt på stedet. Fossen rant forbi, og her ble kvinner som hadde fått barn utenfor ekteskapet kastet uti. Drapsmenn ble gjerne et hode kortere før tinget var over.

Skrev om gauldalsraset

Store hendelser i Gauldalen er også knyttet til ett av stedene de sagareisende var innom. Det store gauldalsraset i 1345 har sin sikreste kilde i en mann fra Skålholt på Vest-Island. Året etter raset skal han ha besøkt Trøndelag, og fikk kunnskap om det som hadde skjedd. Heime på Skålholt skrev han ned historien slik den var blitt fortalt, i det som nå er kjent som Skålholt-annealene.

Hit kom gauldalingene torsdag. Gammel bebyggelse finnes ikke mer, og dagens kirke er den tiende i rekka. Men her stod langhusene tett i vikingtida, og Skålholt regnes som Islands første hovedstad. Her fantes i alle fall den første kirka på Island, og stedet var bispesete allerede fra 1050.

Skrivekunsten ble tidligere utbredt på Island enn i Norge, og det forklarer hvorfor mange skalder kom fra Island. Kanskje satte skrivekunsten fart i jordbruket også. Da to prester skrev Flatøybok i 1387 gikk det med hele 113 kalveskinn.

Les også: Kirkefolk møttes i Islands største katedral.