Tirsdag var det sol og varme i Reykholt på Island, da et reisefølge fra Gauldalen besøkte stedet. Plenene var grønne, og det freste fra en varm kilde et steinkast unna. Flere hadde dinglet med beina ute i den varme badekulpen, blant annet Ronald Nygård, som fortalte «live» fra hendelsene her den 23. september i 1241. Da var nok ikke idyllen like stor.

Kultursjef Jan Erik Landrø og kulturkonsulent Line Anni Solbakken fikk med seg et par dager av gauldalingenes opphold på Island. De forbereder Sagauka på Melhus i mai, og hadde også avtalt møter for å lære av islendingenes kulturformidling. De dyppet beina i Snorres badekulp, hvor vatnet varmes opp naturlig av lava i undergrunnen.

En høvding med norske røtter

Foruten å være den mest kjente viking-skalden i Norden, var Snorre Sturlason en av de mektigste menn på Island. Han var høvding, og hadde en framtredende posisjon på Alltinget. Snorre medvirket også til at Island kom under Norge i 1262.

I to lengre perioder var Snorre i Norge. Her var skrivefør, og samlet historisk materiale, blant annet fra Melhus. I Norge besøkte han sin venn Skule Jarl. Snorre støttet Skule som kongsemne, men dette likte den nyvalgte kongen Håkon Håkonsson dårlig. Han nektet Snorre å dra tilbake til Island, i frykt for opprør. Men Snorre dro likevel. Norskekongen allierte seg med mektige menn på Island, blant annet Snorres tidligere svigersønn. Det ble en stor hær som dro til Reykholt og badekulpen, der Snorre skal ha oppholdt seg da blodet fløt. Snorre ble 62 år, og avsluttet sin diktergjerning temmelig brått.

Guiden Bjarni Sigtryggsson fortalte at mange av de islandske vikinghøvdingene har aner fra Norge. Mange av dem flyktet til Island etter drap, kvinnehistorier og sjalusidrama. Det er altså litt av noen gener de brakte over til sitt nye land. Blant dagens islandske menn er det en stor overvekt av norsk DNA. Kvinnene har et sterkt arvemateriale fra Irland, sannsynligvis etter vikingenes røvertokter over Norskehavet, hvor kvinnene ble dratt i fletta tilbake.

Egil Skallagrimsson

Den kjente viking-skalden Egil Skallagrimsson har også sin ætt fra Norge. Faren hans Skallagrim kom til Island etter et drap i Norge. Sønnen Egil arvet sin fars heltemot og temperament. Den første gangen han drakk seg nesten til døde var han bare tre år gammel. Men dikterevnene hans vokste fram i løpet av et liv med mye motgang. Blant annet mistet han to sønner på havet. Da skrev han sitt mest kjente verk Sønnetapet. Egil bodde på Borg, og også dette stedet besøkte gauldalingene tirsdag. Her er det reist et stort kunstverk som beskriver dramatikken til far og sønner på havet.

Like før år 1000 bodde det 50.000 mennesker på Island. Dette er et svært høgt tall i forhold til dagens 330.000. Mange av vikingene var framsynte handelsmenn. Snorre Sturlason sørget blant annet for import av tømmer og laftede hus fra Norge til Island.

Trelast fra Støren

Dette kunne Roar Gylland fra Hovin kjenne seg igjen i. Som sjef ved Støren Trelast bidro han til en stor eksport av trelast til Island i mange år fra 1982. Utallige båtlaster med rundt 2.000 kubikkmeter trelast ble sendt over til Island. Roar har vært her ti ganger tidligere, og har fartet øya rundt.

- Nå har jeg blitt litt mer kjent med historien her, og det har vært veldig interessant, fortalte Roar Gylland.

Kultursjef Jan Erik Landrø mener Island har mye å lære Norge når det gjelder formidling av kultur.

- Her knyttes ofte bespisning til museene, og det legges opp til ulike kulturopplevelser samtidig med museumsbesøket. For eksempel forestillinger, sang og musikk, fortalte Landrø.

Kulturkonsulent Line Anni Solbakken ser de rike tradisjonene islendingene har på litteratur, blant annet når det gjelder å bringe videre nær og fjern historie.

- Knapt noe annet land i verden utgir flere bøker pr. innbygger. Islendingene er veldig bevisste på historien sin, og der kan vi ha noe å lære, fortalte hun.

Les mer: Badet i lava-varme på Island.