Denne uka vises den redesignede budalstolen på Nordens største møbelmesse i Stockholm.

Designer Ole Petter Wullum synes det er trist at stolen har skapt dårlig stemning hjemme, men får gode tilbakemeldinger fra utlandet.

Les også: Her avsløres alle hemmelighetene

Les også: Slår tilbake mot det de mener er falskneri

– Målet er å møte arkitekter og interiørarkitekter og lansere stolen på kontraktsmarkedet. Og da må man til møbelmessen i Stockholm. Alle kommer hit, sier Wullum.

På en gråmalt og moderne stand presenterer trønderne den oppdaterte budalstolen slik vi kjenner den fra debatten som har rast i høst, men også en helt ny versjon med armlener.

– Det er interessant at det er utlendinger som ser at det er genuint det vi driver med. Det er veldig mange dansker og svensker som forteller oss at de synes stolen virker veldig norsk. Mange sier også at de synes den ser liten ut, men når de prøvesitter den merker de hvor bra sittekomfort den har. Produsenten vi jobber med har laget pinnestoler til Danmark i mange år, de forteller oss at dette er blant den beste komforten de har jobbet med, sier Wullum.

– Ta kontakt!

Han er lei seg for mottakelsen stolen har fått hos noen lokalt. Han hører gjerne hva kritikerne har å si, om de bare tar kontakt med han.

– Vi mente aldri at vi skulle ha patent på budalstolen. Vi er bare interessert i å blåse liv i et gammelt norsk ikon, også internasjonalt, sier arkitekten og industridesigneren.

Wullum og hans kollega Steinar Skjerdingstad opplevde motstand da de registrerte Budalstolen som firmanavn.

– Det føles litt urettferdig hvordan vi har blitt behandlet, jeg har jo et kjærlighetsforhold til budalstolen. Jeg har vært forelsket i den siden jeg var liten, og de senere årene har jeg skrevet flere artikler om den for bringe den tilbake i folks bevissthet. Som designer og entusiast har jeg jobbet ekstremt mye for å få frem et bra produkt. Da er det utrolig trist å bli møtt på den måten, og med den ordbruken.

– Fremstilt som banditt

– Vi er ikke fiendtlig innstilt, og jeg håper at de forstår at vi er lei oss. Det er ikke gøy å bli fremstilt som en banditt som har stjålet noe. Jeg forstår at de reagerer, men ikke på måten de reagerer.

Hvem «de» egentlig er, har han ikke noe godt svar på.

– Jeg vet faktisk ikke hvem de er. Vi har ikke fått noe konkret svar på hvem de største kritikerne er og hva de ønsker av oss. Vi har snakket med flere lokalt og vært i møter med ordføreren. Vi vil gjerne få til et samarbeid, og vil ta imot lokale samarbeidspartnere med åpne armer. Istedenfor å kalle oss navn kunne de heller ha ringt og snakket med  meg.

Han mener Norge burde se til sine nordiske naboer, hvor måten Wullum og Skjerdingstad jobber på ikke er uvanlig.