Leserinnlegg skrevet av Hans Lieng, fylkesleder, Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag

Trøndelag ble samlet over natta, men det er en langvarig og krevende omorganiseringsprosess som ligger bak.

Mer penger i nordfylket

Nord-Trøndelag har hatt anledning til å bruke mer penger på skoledrift enn sine naboer i sør. Før sammenslåing brukte Nord-Trøndelag ca. 25.000 kroner mer per elev enn Sør-Trøndelag.

32 skoler

Antall fylkeskommunale videregående skoler er nå totalt 32. Hva som skjer med videregående skolestruktur framover er vanskelig å spå.

I utgangspunktet vil skoler verken flyttes eller legges ned pga. fylkessammenslåing.

Samtidig vet vi at en større region kan gi grunnlag for å tenke effektivisering og nye strukturer.

Utdanningsforbundet er glad for at fylkestinget allerede har vedtatt at Trøndelag skal ha en desentralisert skolestruktur. Nærskoleprinsippet er valgt framfor fritt skolevalg. Dette betyr at de fleste elevene fortsatt kan regne med skoleplass i nærheten av eget oppvekstmiljø. For ansatte betyr vedtakene trygghet for egen stilling og arbeidsplass.

Slike vedtak forplikter. Spesielt gjelder dette gode nok økonomiske forutsetninger til å opprettholde attraktive fagtilbud på alle skoler uavhengig av størrelse.

Fordele ressursene

Sammenslåingsprosessen er ikke helt i mål enda. En av de største utfordringene framover dreier seg om å bli enig om en ressursfordelingsmodell for videregående opplæring som gir elever tilnærmet like vilkår. I tillegg skal budsjetter justeres etter politiske prioriteringer. Utdanningsforbundet mener det blir en viktig politisk oppgave å sørge for at effektiviseringsgevinsten går tilbake til tjenestene. Ikke minst gjelder dette videregående opplæring, som er en av de største og viktigste oppgavene for en fylkeskommune.

Utdanningsforbundet håper et samlet Trøndelag klarer å realisere intensjonen om bedre tjenester. Vi er spent på om det nye fylkestinget vil satse på videregående skole.