KOMMENTAR: Denne uka har budsjettet både i Melhus og Midtre Gauldal blitt behandlet. Og det er to helt ulike situasjoner i de to kommunene.

I Melhus er det fryd og gammen, i alle fall rundt budsjettet. Økonomien er under kontroll, og kommunen slipper å gjennomføre brutale kutt. Noe av årsaken er at Melhus er en kommune i vekst, og det vises i tilskuddene fra staten. Men en viktig grunn er at det i mange år har vært god økonomisk styring i kommunen. Man bruker de pengene man har, men heller ikke mer.

En annen årsak til at Melhus unngår harde kutt, er effektivisering. I 2021 vil driften være effektivisert med fem millioner i forhold til nivået i 2016, og i hele perioden skal kommunen ha spart inn 15 millioner kroner.

Det har vært lite uenighet om sparetiltakene i Melhus. Slik er det definitivt ikke i Midtre Gauldal. Økonomien har i lang tid vært kilde til mye uro. I forrige periode sprakk det politiske samarbeidet, og det har det også gjort denne perioden men nå med nye samarbeidspartnere. Striden er kort fortalt om hvor stor eiendomsskatten skal være og hvordan det skal kuttes i de kommunale tjenestene.

I Melhus var debatten om budsjettet kort, noen «hadde snakket sammen på forhånd». Det resulterte i et budsjettforslag som både posisjonen og opposisjonen kunne stille seg bak. I Midtre Gauldal er situasjonen en helt annen. Det er selvsagt helt legitimt å være uenige om eiendomsskatt og kutt i de kommunale tjenestene, det er det som er selve kjernen i politikken. Men uenigheten illustrerer også situasjonen Midtre Gauldal er i. Den er alvorlig.