Kjære medmenneske!

Da jeg var rundt 10-12 år, skulle jeg kjøpe julegave til foreldrene mine.
Meninger

Leserinnlegg skrevet av Sveinung Tennfjord, leder for Kirkens SOS i Trøndelag

Jeg havnet i diktbokhyllene på Bokhandelen i Steinkjer der jeg vokste opp.

Av en eller annen grunn åpnet jeg boka «Kjære medmenneske» av Phil Bosman – en nederlandsk dikter. Jeg bladde i boka og øynene falt på et bilde.

Tar jeg ikke helt feil så het diktet «Et bilde». Bildet var fra en nyhetssending der en voksen mann lå på fortauet tilsynelatende nærmest livløs. Kanskje var han drukken, eller bevisstløs, hjerteinfarkt…. Ingen kunne vite siden ingen hadde stoppet opp.

Her kan du se bilder fra Jul i Melhus

Publikum fikk et velspekket program under førjulsarrangementet til Melhus skolekorps.


Poenget med diktet var at han mente dette bildet av en mann som lå på fortauet uten at noen stoppet, var et bilde på det moderne samfunnet i vår vestlige kultur der alle har nok med seg selv. Ingen ser, eller kanskje de bare velger å ikke se, nøden og krisen som har rammet et medmenneske.

Disse vant pepperkakekonkurransen

En hel pepperkakelandsby er utstilt på Melhus bibliotek, og lørdag ble det kåret vinnere.


Diktet og bildet i boka gjorde et voldsomt inntrykk på meg. Slik må det ikke bli, tenkte jeg! Jeg kjøpte diktboka og pakket den inn.

Følelsen jeg fikk som barn kan jeg fortsatt kjenne på. Advent og jul er en tid for lys og varme. Ingen må bli utestengt eller glemt i denne tiden! Og likevel; bildet fra diktboka er en del av virkeligheten også her hos oss i rike Norge. Noen faller utenfor. Noen er glemt. Noen har slitt ut omgivelsene sine. Noen har stengt seg selv ute fra fellesskapet.

Kirkens SOS sin visjon er å virkeliggjøre Jesu ord om nestekjærligheten. Ikke for å få mennesker til å komme til en bestemt tro, men fordi nestekjærligheten har en egenverdi. Diakoni (omsorg i praksis) trenger ikke andre formål enn nestekjærlighetstanken.

I advent og juletiden er det mange såre historier på krisetelefonen. Mennesker som forteller at «denne telefonen er den eneste stroppen vi henger i» som en innringer formulerte det. Det høres veldig tungt ut, men du verden så stor forskjell det er på å ha en stropp i motsetning til å ikke ha det.

Jeg startet som leder for Kirkens SOS i Trøndelag i 2005. Ved nyttår går jeg over i ny stilling som sogneprest. Jeg vil alltid ta med meg bildet av han som lå på fortauet med mennesker som gikk forbi. Jeg vil alltid tenke at Kirkens SOS er en tjeneste der medmennesker setter seg ned ved siden av den som trenger det. Kirkens SOS er full av frivillige som har skjønt at det handler om å SE og gi et støttende nærvær slik at mennesker får styrke til å reise seg og gå videre.

Måtte advent og jul bli en tid for lys, varme og medmenneskelig nærvær og omtanke! Med ønske om en fredfull høytid!