Om et lite wienerbrød, Bør Børson og Støren

Det har i årenes løp kommet flere forklaringer på sammenhengen mellom disse faktorene. Her kommer min versjon.

BØR BØRSON: Det hele startet med Johan Falkbergets roman, skriver innleggsforfatteren. Her et romantisk glimt fra Bør Børson under folkefesten på Støren i 2012.Foto: Gunn Heidi Nakrem

Foto: John Lerli

Meninger

Leserinnlegg skrevet av J. J. Spjeldet

Det hele startet med Johan Falkbergets roman om Bør Børson, utgitt i 1920. Blant de mange varene Børson solgte i kramboden sin, var de mye omtalte wienerbrødene fra Størens Bageri. Nå kan man spørre seg om hvorfor brødene måtte komme fra Støren. Forklaring på dette er at Johan Glein, en god venn og partikollega av Falkberget, bodde der.

Julegrana ble tent på Støren

Regnvær og blankis stoppet ikke 200 fra å feire at julegrana i Støren sentrum skulle tennes.


Glein drev bakeri og kaffe, og hadde nettopp reetablert seg på Støren etter en periode i Rennebu. Falkberget var ofte på besøk hos bakeren, og mellom politiske diskusjoner ble det sannsynligvis drukket kaffe og spist wienerbrød. Falkberget ville gi sin venn bakeren litt reklame, men kunne ikke nevne bakeriets navn på grunn av tekstreklame. Derfor laget han et langt og spøkefullt navn på bakeriet.

Sagaen om Bør husker nok de fleste fra filmmusikalen fra 1974. Det var Harald Tusberg som skrev manuset og Egil Monn-Iversen som laget musikken. Her har Tusberg vært trofast mot originalteksten og fått med seg bakervarene. Det opprinnelige navnet på bakeriet var ikke egnet for en visetekst, så Tusberg forenklet navnet til Størens Bageri. Dette kunne han gjøre fordi det ikke fantes noe bakeri med det navnet. Filmen ble en suksess, sett av 1,1 millioner publikummere. Senere har den blitt vist på TV, så det er ikke så rart at mange forbinder Støren med wienerbrød. Og det er jo ikke det verste et sted kan huskes for.