Kronikk skrevet av Hege Loholt og Alette Sandvik, Naturvernforbundet

En liten gruppe mennesker med sterke særinteresser ønsker jerven bort fra Forollhogna nasjonalpark. Verneområde eller ei, jerven skal altså ikke få yngle i dette vidstrakte fjellandskapet lenger. Forollhogna skal benyttes til beite, fortrinnsvis sau. Og det er visstnok plass til mye sau, hele 68.000 dyr. Hvis sauenæringen får det som den vil. Og det later det til at den får, ved hjelp av rovviltnemnda i region 6 som i sin helt ferske revidering av regional forvaltningsplan for rovvilt, har vedtatt å fjerne både Forollhogna (og Øvre Sunndal) som yngleområde for jerv.

4 av nemndas 6 medlemmer prioriterte sau framfor sørsamiske interesser når Forollhogna skulle opp i revideringen. Sametingets representanter ved Ida Marie Bransfjell og Mattias Jåma, tok protokolltilførsel. Det er forståelig, da konsekvensene av å fjerne Forollhogna som yngleområde vil gi betydelig økt press på tamreindrifta innen det gjenværende definerte yngleområde med dertil sårbart kalvingsland. Alle sørsamiske aktører har vært negative i sine høringsuttalelser. Nemndas sekretariat, som for øvrig er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, fikk i dette møtet overraskende skarp kritikk for dens anbefalinger om å ikke fjerne Forollhogna (og Øvre Sunndal) som yngleområde. Å ta ut yngleområder uten å utvide forvaltningsområdet er problematisk. Dette er påpekt fra faglig hold og noe nemnda bør evne å forstå. Bransfjell tok opp denne problemstillingen i avisa Retten 31.10.17. Nå har man skapt en situasjon hvor man lener seg på region 3 som har samordningsoppdraget for forvaltningen av den sørnorske jervebestanden. Hvem tar ansvar for å sikre en større og mer helhetlig jervesonering som forvaltningsmyndighetene spesifikt har uttrykt krav om? Rovviltnemnda i region 6 tar den tydeligvis ikke.

Forollhognas ynglende jerv har vært gjenstand for stor uenighet over lang tid. Rovviltnemndas tidligere leder Arne Braut (i likhet med nåværende leder Alstad også fra Sp) gjorde i sin tid sitt ytterste for å ta ut Forollhogna, men uten å lykkes.

I 2015 ble nemnda presentert for konsekvensene av å ta ut Forollhogna gjennom faglige anbefalinger fra NINA. En av konklusjonene på dette tidspunktet var at rent teoretisk sett kunne en oppnå ønsket regionalt mål selv om Forollhogna ble fjernet. Men dette ville kreve en relativt stor fortetning av bestanden i gjenværende område ift. dagens jerve-bestand. Det ville også kreve at man la til andre områder i forvaltningsområdet. I år sto region 6 for en av de største negative endringene med tanke på regional jervebestand. Det er registrert 4 kull mindre sammenlignet med i fjor. I region 6,7 og 8 ligger netto antall ynglinger langt under vedtatt mål. Samtidig vedtas store lisenskvoter. Også den nasjonale jervebe-standen har vist svært nedadgående trend de to siste årene. Ikke siden 2002 er det registrert færre jervekull i Norge. Reduksjonen skyldes både hard lisensjakt de siste årene og ikke minst skyting av tisper med nyfødte valper i hele 10 hi våren 2017. Dette er foruroligende.

Jerven står altså oppført som sterkt truet på Norsk Rødliste og Norge har et stort internasjonalt ansvar for å sikre arten da vi huser over 25 % av den europeiske bestanden. I ei tid hvor skrantesyke truer både villrein, elg og hjort skulle man tro at interessen for å opprettholde jervebestanden var noe mer påtakelig. Allikevel behandles jerven utelukkende som et skadedyr. Rovviltnemnda i region 6 har ikke en eneste representant som fremmer hensynet til rovdyrene. Nemndenes partiske sammensetning gjør at man fjerner jerven fra sine naturlige områder. Nasjonalparker utgjør intet unntak. Det være seg Trollheimen eller Forollhogna. Er vi villige til å ofre et av landets siste intakte høyfjellsområder med jerv, villrein og fjellrev for 68.000 sau?