Kronikk skrevet av Eivind Nygaard

Bomiljøet i grenda vil bli berørt av veien og føre til redusert livskvalitet for beboerne og for enkelte redusert verdi av bygningsmassen.

Hallråa er en gammel husmannsplass. Foruten at den viser hvilke jordressurser husmannsfolket hadde å leve av, ligger den på et interessant geologisk område. Bygningene ligger på marin grense, dvs det høgste nivået som havet sto etter siste istid. Her vil en også kunne finne strandlinjen fra den tid. Nedenfor bygningene er en del av den høgste elvesletten på Støren. Sammen med strandlinjen danner den en kvartærgeologisk enhet som er interessant.

Denne elvesletten er dyrket mark og ligger etter all sannsynlighet på en stor grus- og sandfore-komst. Den planlagte veien vil komme over elvesletten og hindre videre bruk av den til jordbruksformål. Den vil også ødelegge mulighetene for å nyttiggjøre seg av de store grus- og sandforekomstene som området trolig inneholder. Etter de grunnboringene som er foretatt, er de beregnet til å utgjøre 150 000 – 200 000 m3. I tillegg kommer de grus- og sandmengdene som blir hindret for uttak når veien skjærer seg gjennom to grustak øst for Hallråa.

Rødmyra og utfellingene av myrmalm som har gitt myra dette navnet, ligger noe sør, ikke så langt, fra Hallråa. Som naturtype er myra rikmyr og har Verdi B – viktig, for biologisk mangfold. I utkanten av myra ligger et jernvinneanlegg som antas å være ca 2000 år gammelt.

Myrmalmen som er blitt tatt ut var sannsynlig råstofftilgangen for den produksjonen av jern i jernvinneanlegget ved myra og andre slike anlegg i området.

Adkomstveien kommer rett over utfellingene av myrmalm, begraver disse, og ødelegger dermed den unike delen av grunnlaget for historia om jernutvinninga som går helt tilbake til Kristi fødsel. Den forteller sannsynligvis også årsaken til de mange kullminer som er i dette spesielle kultur-minneområdet.

Ved å ødelegge disse forekomstene av myrmalm, tar en bort en viktig brikke i helhetsbetraktningen av kulturminneområdet og må derfor sees som et inngrep som ikke kan finne sted.

Både fra lokalt hold og fra NTNU er det positivitet til ideen om å se dette området samlet, og brukt til undervisningsformål. Det ligger der som en åpen bok som viser interessant kvartærgeologi, biologi med bl.a. flere rødlistede plantearter, myrer med bevart pollen som bl.a. kan fortelle om når de ulike plantearter kom og utbredelsen av disse fra da siste landisen forsvant, fangstgroper, myrmiler og en bygdeborg som troner på toppen av Våttåsen. Forsvinner noe av dette, blir det som å rive et blad ut av den «oppslåtte boka» og som blir borte for alltid.

Konsekvensene for elg, hjort og skogsfugl sine beite, trekk og hekkeforhold er ikke vurdert når den planlagte industriveien som vil gå omlag 700 m parallelt med Lekåsen blir satt i trafikk.

Dette er et godt beite- og trekkområde for storvilt. Veien med stor trafikk, nærmest døgnet rundt, og industriområdet som tenkt plassert, vil holde dyrene vekk med de negative konsekvenser det kan ha for fremtidige dyrebestand.

Lekåsen har navnet etter skogsfuglene sin parringslek som foregår på denne åsen hver vår. Hvordan økt trafikk og uro i området vil påvirke deres liv og formeringsevne er ukjent. Det samme for storviltet, og må derfor bringes på det rene.

Friluftsområde: Utmarka i planområdet har vært og er et friluftsområde for turgåere, bær- og soppsankere. Trafikk, støy og luftforurensning fra industriområdet er ikke forenlig med et friluftsområde. Forsvinner dette, vil det senke turkvaliteten for de fra Støren og omland som bruker det som rekreasjonsom-råde.

Forurensning: Midtre Gauldal kommune har ikke foretatt nødvendige konsekvensanalyser av hva forurensningene fra dette prosjektet vil innebære for grenda, nærområdet til den og vassdrag.

Terrenget i området består av flere daler med bekker som ender opp i grenda med Skårvoldbekken og Brautbekken og videre ut i Gaula. Disse bekkene er ca 2 km lange, fiskeførende og har i den siste tida blitt utbedret for at de skal forbli en god gytebekk for laks og sjøørret.

Overflateforurensning. Industriområdet og tilførselsveier utgjør ca 300 dekar. Det blir belagt med asfalt og strødd med salt høst og vinter. Salt-, asfalt- og gummiblandet vann, som bl.a. inneholder de skadelige mikro plaststoffene, vil via avløp fra disse arealene raskt ende i Skårvold- og Brautbekken og videre ut i Gaula. For hver millimeter nedbør som faller på asfalten, utgjør det 300 000 liter overflatevann. I Støren er det er ikke uvanlig med en døgnnedbør på 20 – 30 mm. Det vil representere en faktor som kan skade for ikke å si å bidra til å utrydde fiskeyngel og annet liv i vassdraget.

En relativt bratt adkomstvei som får stor trafikk med store kjøretøyer, vil også øke sannsynligheten for uhell som forurenser vassdraget. Det samme gjelder uhell med utslipp på industriområdet.

Det er et paradoks, at der en nå ser nødvendigheten av å holde vassdragene rene for å skaffe et optimalt økologisk miljø for livet i disse, så planlegges det her et prosjekt, som hele året vil forurense Gaula og bekker for gyting. Og det i det verna Gaulavassdraget.

Innholdet og mengdene av prosessvæskene fra foretakene som skal etableres på industriområdet er ukjent så lenge en ikke kjenner til hva slags industri som kommer. Prosessvæskene skal sannsynligvis renses før de sendes ut i Gaula. Dessverre viser undersøkelser av industriforetak, at bare omtrent halvparten av foretakene hadde renseanleggene sine i orden. De som etablerer seg på dette industriområdet vil verken være bedre eller dårligere enn andre, så statistisk vil det si at omtrent halvparten av prosessvæskene vil renne ut i Gaula dårlig renset eller urenset.

Det er en kjent sak at vannføringen både i Gaula, Sokna og bekkene endrer seg mye i løpet av et år. Dette tilsier at konsekvensutredninger om utslippsproblematikken fra industriområdet må komme på plass før etableringer skjer.

Luftforurensninger må det forventes å bli fra et industriområde. Fra et ukjent antall bedrifter der utslippene vil være ulike, vil forurenset luft følge dalsøkkene ned til Småplassene. Det vil skje med vinder fra sør og i den kalde årstida, da kalde luftstrømmer kommer ovenfra etter bekkdalene og frem til grenda. Ved inversjon, dvs, der lufttemperaturen ved bakken er lavere enn høyere oppe, vil den stabilitet som oppstår i luftmassene, føre til dårlig utlufting av dalen slik at forurenset luft kan legge seg over grenda og de nærliggende bolig- og forretningsområder på Støren. Ikke lenger tilbake enn til den første november i år, var Støren nærmest røklagt av en blanding av skodde og røk, ikke ukjent som smog, pga inversjon. Dette er helseskadelig. Å bygge oppe en industri som kan avgi røk, lukter eller andre skadelige gasser i et landskap med den topografien vi har, vil være uriktig overfor alle de som bor på Støren

Jordbruket: Veien til industriområet bygger ned ca 55 daa dyrka mark og innmarksbeite og deler jordbruksparseller slik at de blir dårligere arrondert og fører til driftsmessige ulemper som igjen gir en mindre rasjonell og mer kostbar drift.

For utmarksbeitet, vil denne veien dele beitearealet slik at betydelige arealer faller ut av bruk. Den vil kunne utsette beitedyrene for skader og skremme de fra å komme frivillig til bygds når beitesesongen er over.

Det legges opp til at driftsveiene for jordbruket skal kombineres med den nye industriveien. Det er helt ubrukbart i sammenheng med driving av dyr og vil være til hinder både for den hurtige indu-stritrafikken og den saktegående trafikken med landbruksmaskiner når det fraktes gjødsel, fôr og redskaper.

Denne veiplanen tar nødvendige ressurser, som er minimumsfaktorer fra landbruket og fører til driftsmessige ulemper for brukene. Dette til sammen reduserer brukenes evne til å møte de utfordringer som fremtida gir. En må derfor se i øynene at det kan bety begynnelsen til slutten for drifta av disse.

Skogbruket: Veien vil legge beslag på skogarealer av bra bonitet. Da den kommer svært nær Lekåsen, vil den også være til hinder ved fremtidig skogsdrift.

Konsekvensene for grenda Småplassene og nærområdene: Som det går frem av det som er nevnt, vil dette prosjektet ha en svært negativ virkning på miljøet i Småplassene. Bomiljø, friluftsliv og kulturmiljøet, prosjektet legger opp til å bygge ned og vanskeliggjøre bruken av ikke fornybare ressurser som dyrka produktive arealer, beiter og store sand- og grusforekomster og at vannkilder kan bli ødelagte. Beite- og hekkeområdene for viltet reduseres samt at avrenninger og utslipp fra veier og industriområde kan gjøre skade på fisken i bekker og elvene Gaula og Sokna.

Nærliggende områder med skoler, barnehager og forretningssenter, kan også være utsatt særlig pga luftforurensninger.

For Støren kirke og kulturområdet nær denne, vil de negative miljøpåvirkninger som veien og industriområde fører med seg, ikke være forenlig med den respekt en har for et kirkested og miljøet rundt det.

Eivind Nygaard. Foto: Elling Finnanger Snøfugl