Kronikk skrevet av Per Erik Kufås, paneldeltaker på omtalte møte
Nærmere bestemt var det i Grendstuggu på Gåsbakken, med over 100 bygdafolk, en del politikere og en feststemt Øystein Syrstad som skulle lede debatten.
Etter to timer var det plutselig slutt, en del tilhørere såg ut som om de hadde fått et pengeskap i hodet, og lite klare svar fra politikere og administrasjon.
Hvor var Trønderbladet 19. oktober?
Skolen og butikken er to gode faktorer, IL Leik et annet. Flere aktører kunne vært nevnt. Men det er ikke dermed sagt at ingenting behøver og gjøres. Jeg trodde agendaen også inneholdt muligheter til konstruktiv kritikk.
Vil ikke ha stagnasjon på Gåsbakken
Kvelden etterlot nok en masse ubesvarte problemstillinger. Om kloakkanlegg, om gang og sykkelveg, om bredbånd og mobildekning. Undertegnede fikk foretrede på ordførerens kontor påfølgende mandag hvor han fikk snakke i en og en halv time, mer eller mindre uavbrutt. Jeg merker meg at ordføreren noterer ned fortløpende.
Jeg får svar på noe, forklaring på noe og intet svar på noe. Men poenget er at ordfører ikke har innført hemmelig telefonnummer, han har mailadresse og vi innbyggerne i Melhus har tilgang til mye relevant stoff på kommunens hjemmeside.
Vi har også andre folkevalgte som er med i ulike komiteer som kan brukes. Ordfører Krogstad er også en lyttende mann, men enig i alt jeg hevder er han ikke, naturlig nok. Jeg snakker blant annet om veier her utpå ytre Hølonda. Her er ikke foretatt re-asfaltering i særlig grad siden 80-tallet.
Vi ser store setningsskader ved Kvile f.eks., eller bortenfor Svorksjøen, på melhussida. For ikke å snakke om Stranda, der veien kunne vært ført rett frem istedet for å snirkle oss igjennom gardstunet og under låvebrua, i 2017. Jåraveien nevner jeg ikke, men jåringene tviler jeg på er spesielt fornøyd i vårmånedene.
Med 8 tusen milliarder på Aksjefond Utland, populært kalt oljefondet.
Det er så en kan gråte. Krogstad hevder at veien er i bra stand, og trekker frem et eksempel fra Nerskogen. Ingen tvil om at det var en potetåker der, vi skriver fremdeles 2017 og det burde ikke være nødvendig med de bilavgifter dette landet er belemret med.
Men denne våren ble faktisk spesielt vanskelig for oss på ytre Hølonda. med tunge telehiv, oppsprekking og setningsskader i samfulle tre måneder før det jevna seg litt ut. For en som har pendlet daglig siden 1983 begynner det å ta på. Nå er det jo Statens vegvesen som prioriterer fylkesveier etter innmeldt behov for utbedringer.
Veger med lavere trafikkmengde får ta følgene, og enorme veganlegg som E6-utbyggingen sluker storparten av pengene, delvis finansiert av bomveginntekter i stor stil, og hvor mantraet i Nye Veier AS er å kutte ut flest mulig kryss, spare 20 prosent uansett og innføre 110 km/t på lengst mulig strekning. Nå er det faktisk slik at ytre Hølonda også er med på verdiskaping i dette samfunnet, med landbruk, både med og uten økologisk produksjon, anleggsbedrifter og annen næringsvirksomhet.
Dette betyr tungtrafikk også på våre veger, ikke bare på laksevegen på Hitra eller langs de store hovedaksene. I tillegg legger vi igjen bensinavgifter til staten så det holder for de som må pendle ut av bygda. Mandagskvelden ble interessant, veldig stort oppmøte, noe som viser at folket utpå her bryr seg.
Flott at så mange politikere ville ta turen utover! Men la det ikke stoppe der. Jeg tror at valgte politikere har genuin interesse av å arbeide for folket de er valgt av. Da må de prøve å påvirke fylkesspolitikere og stortinget i en slik retning at det blir mulig å bo på landsbygda også i framtida.
Når man ser de ulike partiene avvikler sine landsmøter på store hoteller i hovedstaden, er det nesten så jeg tror det er et vekkelsesmøte jeg er vitne til. Da er det ikke måte på hvilke problemer som kan løses, og alle skal få det bedre. Når så regjeringen er komponert opp etter mye sonderinger og masse bråk i media er det plutselig tomt i overflødighetshornet. Da skrikes det om behov på E18, hovedstaden og regjeringskvartalet.
Da håper jeg at også våre folkevalgte på kommunenivå kan bringe frem også våre krav og behov. Eller er det ikke slik det fungerer? Krogstad avsluttet vårt møte med en idé om et nytt folkemøte på Gåsbakken etter en viss periode, med tilbakeblikk og spørsmål om: ble det slik vi ønsket det, mer boligbygging, oppgraderte veger, mer næringsliv, kort sagt mer driv og satsing?
Velkommen til gards, men da skal vi bruke 3 timer så folk får en sjanse til å snakke ut. Blant annet om hva vi vil. For vi kan, men da må vi få armslag. For politikerne ville ha innspill og tilbakemeldinger, var det ikke så?