Kronikk skrevet av Per Erik Kufås

Jeg sitter og leser en signert utgave av Erik Bye sin bok, «å skyte en teddybjørn,» som min mor fikk i julegave for mange år siden. Boken kom forøvrig ut i 1986. Ved siden av å se Erik Bye sin vakre håndskrift på første side, blir en slått over hvor god forteller Erik Bye var.

I det refererte kapittel sitter han i baksetet i en drosje på tur til en flyplass, på tur hjem til Norge.

- Hvor gammel er han, pappan din? spør jeg. - Seksti snart. Like rundt jul. - Der fikk jeg den. Skriver Erik Bye i sin glimrende bok med underfundige historier.

I en alder av 66 år sitter jeg også og funderer på så mangt. Er jeg for gammel, utdatert, ikke meningsberettiget fordi tida har gått fra meg? Må jeg ut å kjøpe meg en almanakk for å finne ut at nå er det snart tid for snipp-snapp-snute...

Eliezer Wiesel er kjent for mange, en rumensk-jøde som opplevde holocaust på sitt verste, som ble amerikansk statsborger i 1963. Forfatter, filosof og politisk aktivist som gjorde en stor innsats for å formidle krigshistorien som ikke bør bli glemt. Han ble forøvrig 87 år gammel.

Slutte å jabbe om fortida, hevdet denne omtalte taxi-sjåføren som skysset Erik Bye på hjemvegen.

En brun vind feier over Europa. Nazist-ideologien får fotfeste igjen, for noen få uker siden gikk en stor Nazi-demonstrasjon i Gøteborgs gater, og med store oppslag i massemedia. Jeg tror jaggu vi må jabbe litt mer om fortida, jeg.

Per Erik Kufås har skrevet denne kronikken. Foto: Gunn Heidi Nakrem