I mange sammenhenger er kanskje ikke én meter så mye. Men for ørret og laks kan det være en uoverkommelig barriere. En barriere som gjør at de ikke klarer å komme seg opp i bekker og sideelver til Gaula, og dermed ikke kommer fram til gyteplassene.

En slik barriere eksisterer ved Ratbekken på Jaktøya. Under arbeidet med ny E6 har Statens vegvesen lagt bekken i et midlertidig rør som munner ut i løse lufta. Sjøørreten klarer ikke å passere denne barrieren. Dermed ble fem kilometer gode gyteforhold utilgjengelig for fisken.

Det finnes dessverre mange slike barrierer både i Gaula og andre laksevassdrag. I lang tid har småbekker og sideelver vært mer eller mindre utilgjengelig for gyteklar laks og sjøørret. Det har selvfølgelig hatt en negativ innvirkning på fiskebestanden. Men det er håp. I løpet av de siste to-tre åra er adgangen til flere sidevassdrag blitt gjenåpnet.

For eksempel ved utløpet av Kaldvella i Flå. Under en bru er det en betongplate, og der gikk det en loddrett vannvegg på nesten én meter. Denne veggen klarte ikke småfisken å passere. Nå er denne barrieren fjernet, noe du kan lese om i dagens avis på side 10 og 11. Gaula fiskeforvaltning har sørget for å få på plass en terskel som gjør at vannspeilet er hevet. Nå er kanten bare 10–15 centimeter og det er en liten kulp nedenfor der fisken kan ta fart. Dermed er bekken igjen aktuell som gyteområde.

Laksen og sjøørreten er under hardt press. Mange peker på oppdrettsnæringen som hovedårsak. Den bærer utvilsomt deler av skylden, men fysiske sperringer i elveløpet er ikke oppdrettsnæringen ansvarlig for. Her må både vegmyndigheter, jernbane, kommune og grunneiere dele skylden. Det er utrolig bra at man forbedrer fysiske forhold i Gaula og dens sidelever og bekker. Den viktige jobben er i gang, men mye gjenstår. Ikke minst på bevissthet, det viser vegvesenets ubetenksomhet fra Ratbekken.