KOMMENTAR: Ennå er det noen måneder til kuldegradene er her, og veiene vi skal ferdes på vil atter en gang bli glatte, noe som dessverre øker faren for trafikkulykker.
Da er det også sesong for veisalting, som jo fortsatt er en nokså omstridt form for vedlikehold.
Mange er opptatt av at saltet både forurenser naturen og tærer på kjøretøyene.
For det er store mengder som strøs utover veiene, får vi vite hos Statens vegvesen: 5–10 tonn pr. kilometer sprutes ned på fylkesvei 30 mellom Støren og Røros og 708 mellom Melhus sentrum og Hølonda.
Da er det kanskje ikke så rart at en bilmekaniker jeg kjenner i Melhus ofte tar fram vannslangen etter en kjøretur på snøslaps. Han spyler bilsidene og understellet, for lakk og understell har i løpet av kjøreturen fått en grundig saltblandet dusj. Som fagmann ser han hver eneste dag hva saltet gjør med den norske bruktbilparken, kjøretøyene ruster og får vitale deler ødelagt.
Statens vegvesen er nå opptatt av at salt også øker slitasjen på veiene, og derfor vil de ha mindre salt, selv om de vet at den strekningen et kjøretøy vil trenge for å stoppe, blir lengre.
Salt eller dårligere veigrep, det er jo et valg mellom pest og kolera.
Men med mer bruk av strøsand og brøyting vil vi fortsatt ha gode vinterveier, mener vegvesenet. La oss håpe det. Ulykkesbelastede fylkesvei 708 er en av veiene hvor vegvesenet vil dempe saltbruken.
- Enkelte dager kan veiene oppleves som glatte, sier byggeleder Per Olav Krogstad i Statens vegvesen. Det har vært hendelser der vi hadde ønsket at entreprenøren var tidligere ute, legger han til.
Flere trafikanter kan nok skrive under på det. Salt eller ikke salt, det er resultatet som teller og da må veiene være brøytet og strødd.