«Er det miljøvennlig med trebygg?» spør Melhuslistas representant Tore Johansen i denne spalten forleden. Dette var et tilsvar på et innlegg som lederen i Melhus Skogeierlag hadde tidligere i samme spalte der hun oppfordret til å bygge i tre og viste til flere store byggeprosjekter utført i tre som byggemateriale i den senere tid i Trondheim. Mitt svar på Tore Johansens spørsmål er et ubetinget JA.

Etter en del store branner i bystrøk ble det forbudt å bygge i tre mange steder, og betong tok over. Men så har miljøfokus også i byggsektoren blitt mer og mer framtredende. Tore Johansen påpeker at de byggene skogeierlagslederen viser til, er bygd i utenlandsk massivtre fraktet over lange distanser. Det er riktig det, men hva er «massivtre»? Alt tre er i fra naturens hånd massivt, men i denne forbindelsen er massivtre blitt en betegnelse på et produkt som har vært på markedet i Europa i mange år, men lite påaktet i Norge inntil nå. Kort fortalt snakker vi om:

  • Massivtre (Cross Laminated Timbe - CLT) er krysslimte trelammeller der langsgående og tverrgående sjikt limes eller skrues 90 grader på hverandre til ønsket tykkelse, stivhet og styrke er oppnådd.

  • Skivene er stive og selvbærende og kan brukes som veggelementer, etasjeskiller, gulv, himlinger og tak samt en rekke spesialområder.

Massivtre produseres i dag i det alt vesentlige i Østerrike, Tyskland, Sveits og Sverige. I Norge har det vært gjort noen spede forsøk, og nå er det i to produksjonsenheter under bygging, én i Åmot i Modum kommune og én i Kongsvinger. Til sammen vil disse ha en teknisk kapasitet på ca. 30.000 m3 årlig ferdig på étt skift. Til sammenligning var forbruket i Norge i 2016 ca. 37.000 m3.

Massivtreets egenskaper kommer særlig til sin rett når vi snakker om:

  • Bygge i høyden (over tre etasjer)

  • Vekt (bygging på bæresvak grunn vil kunne redusere kostnadene med fundamentering og dermed mindre miljøfotavtrykket av betong).

  • Byggetid (ferdigstilte, lette treelementer heises effektivt på plass med kran på byggeplass)

  • Lavere CO2- utslipp enn mange andre byggemateriale. Tre er faktisk en effektiv lagerplass for CO2, og dette er en av de mest betydningsfulle effektene av trebruk i bygg.

  • Pris (Etter hvert som entreprenørene har blitt fortrolig med bygging i massivtre, har prisene sunket betraktelig og er ofte fullt ut konkurransedyktig med betongbygg).

Så kommer vi til kjernespørsmålet: Er det miljøgevinster i å bygge i tre som transporteres fra Mellom-Europa eller Sverige? Svaret er ubetinget JA skal vi tro siv.ark. Bård S. Solem hos Eggen Arkitekter AS i Trondheim. Han har utført et omfattende og meget nøyaktig beregningsarbeid etter bygging av Åsveien Skole i Trondheim. Dette bygget ble oppført som et kombinasjonsbygg med betong, stål, limtre og massivtre. Massivtreet kom i dette tilfelle Skellefteå i fra Nord-Sverige, og de negative miljøkonsekvensene av 710 kilometers lastebiltransport er lagt inn i miljøregnskapet. Beregningene viser allikevel at klimagassutslippene ble redusert med hele 44% sammenlignet med om det utelukkende hadde blitt bygd i betong og stål, dette på tross av at det altså er både betong, stål og mineralull som isolasjonsmateriale med i regnestykket.

For ytterligere å redusere klimagassutslippene fra bygging, er det et håp at:

  • Trefiberbasert isolasjon etter hvert blir mer vanlig. Det bygges nå en fabrikk i Gjøvik til framstilling av trefiberisolasjon. Hittil har dette kommet fra bl.a. Tyskland.

  • Flere større bygg enn i dag bygges i tre. Her er det viktig at flere arkitekter og rådgivende ingeniører «får sett lyset» og ikke fortsetter å gå i gamle, opptråkkete spor. I denne sammenheng er det verd å nevne at vi i Melhus har kanskje landets mest oppgående bedrift på området, Green Advisers AS.

  • At miljøfotavtrykkskrav kommer inn i tekniske byggeforskrifter, også når det gjelder valg av byggematerialer.

  • Få etablert flere produksjonsenheter for massivtre. En undersøkelse Innovasjon Norge har foretatt konkluderer med at i 2024 vil forbruket av massivtre i Norge ligge på ca. 134.000 m3, forsiktig vurdert.

  • At enda flere kommuner og fylkeskommuner gjør prinsippvedtak om at all bygging i deres regi skal om mulig skal utføres i tre.

Til slutt er det verd å nevne at trelasten som produseres her i regionen, kommer fra den fornybare resursen tømmer, der hele tømmerstokken utnyttes 100%. Det som ikke blir trelast anvendes som råstoff til papirindustrien, strø til husdyr eller oppvarming. Dette forholdet inngår ikke i miljøregnskapene til bygg, men bidrar positivt i det store bildet likevel.

Nå har hele dette innlegget så langt dreid seg om bruk av massivtre. Vi må ikke glemme at tre faktisk brukes nesten utelukkende i bygging av småhus, rekkehus og andre mindre bygg også. En av landets største aktører inne husbygging, Støren Treindustri AS på Støren, som bygger trehus som bindingsverkshus, går også nye veier og bygger nå et boligprosjekt på Tiller i Trondheim på 96 boenheter i fire etasjer. De jobber videre sammen med forskningsinstitusjoner med tanke på å bygge opptil seks, ja endog åtte etasjer i tradisjonelt bindingsverk. I dette bildet er det mulig å eliminere vegtransport av innsatsfaktorene i byggeriet med lastebil over lange distanser, men anvende lokalt produsert trelast som hovedinnsatsfaktor.

Min konklusjon er klar: Bygg i tre. Det er framtidens byggemateriale i et miljøperspektiv!

Roar Gylland

Tredriver i trøndelagsfylkene