KOMMENTAR: Vi har akkurat lagt bak oss en tradisjonell feiring av nasjonaldagen. Jeg vet ikke om noen som feirer sin nasjonaldag så omfattende som det vi gjør i Norge. Vi er stolte av feiringen vår, og det med god grunn. Vi har ikke prangende militærparader, men barnetog og folketog. Og vår lokale variant med rånetoget i Soknedal. Feiringen er i aller høyeste grad folkelig. Det er en dag der alle gratulerer hverandre med dagen, og på en måte er det som om vi alle har bursdag. 17. mai er rett og slett en fantastisk dag.

Det nye av året er den synlige terrorberedskapen. Vi har sett hvordan store kjøretøy har blitt brukt som våpen mot folkemengder, både i Nice og Stockholm. Det er selve marerittet at noe lignende skulle skje på 17. mai. Sikkerheten har selvsagt vært en del av 17. mai-planleggingen i alle år, men i år var sidegatene sperret og væpnet politi til stede. Slik var det også i feiringen i vårt område. Det føles uvant å se en politibil foran barnetoget i Melhus, og væpnet politi som følger med på alle bevegelser. Det var nok mange som la merke til at politiet var ekstra påpasselig i år.

Med hendelsene som har vært mot folkemengder i andre land, må vi bare finne oss i en høyere terrorberedskap også i Norge. Men det har en kostnad. For det første blir vi hele tiden påminnet terrorfaren, og det kan gjøre noe med den trygghetsfølelsen vi har hatt glede av her i fredelige Norge. For det andre kan vi få et mer lukket samfunn, der overvåkingen av deg og meg blir stadig mer omfattende. Og for det tredje er det rett og slett ressurskrevende å ha politiet i høy beredskap. Det vil i neste omgang bety mindre tilgjengelige ressurser til andre politioppdrag.

Vi må derfor hele tiden finne en balanse mellom risiko og sikkerhetstiltak. Ingen ønsker terroranslag i Norge, men vi ønsker heller ikke en hverdag med full digital overvåking, sperrede gater og metalldetektorer ved alle innganger. Ved årets 17. mai-feiring klarte politiet å balansere dette godt.