Kommunepolitikerne i Melhus har tro på at eierskap i Trønderenergi skal gi klingende mynt i kommunekassa gjennom selskapet Fosen vind. Eierskap i fornybarhetsproduksjon fra sol og vind er krevende, og forventninger som ikke blir innfridd, kan «så vind og høste storm».
Reindrift og naturbruk på Fosen er vårt eget «Standing rock» og berøres av vindkraftutbyggingen som en parallell til Dakota Access Pipeline, der indianernes bekymring for at de kan få sin livsform ødelagt, blir totalt neglisjert. Midt oppe i dette erkjenner jeg at jeg er en fossilgjøk som ikke har tatt inn over meg at Trøndelag skal få en økning i årstemperaturen på 4 grader samtidig som havet skal stige 70 cm mot slutten av århundret.
Men det er grunn til nagende uro. Klimaforskere som studerer Antarktis mener utviklingen der utgjør en tikkende bombe med en potensiell havnivåstigning på «titalls meter» ref. en artikkel på Bloomberg forrige uke: The Nightmare Scenario for Florida’s Coastal Homeowners. Hvis dette stemmer, er det en enorm finansiell risiko under oppseiling, eksempelvis for rikingene ved Miami Beach. Trusselen mot deres egne formuer i et land som styres av Trumps fossile krampetrekninger kan bidra til å få fart på energiomstillingen. Så «kva gjer han, vinden, når han ikkje bles?»
Biskopen i Nidaros har aldri preket med vann rundt knærne, til tross for landhevningen. Klimaet i middelalderen var mer enn 1 grad varmere enn i dag. Det varme klimaet på Grønland førte ikke til at grønlandsisen skled ut i havet og forårsaket havnivåstigning. Leif Eriksons grønlandsferd startet derfor i Skipakrok ved Nidelven og ikke i ei båtstø på Byåsen.
Funnet av «Gården under Sandet» på Grønland avdekket et fullt utviklet og avansert jordbruk og hushold som involverte matproduksjon og en fauna og flora som de bare kan drømme om i dag. Det avtegnes et bilde av et helt annet klima, men det avtegnes ikke et bilde av et ekstremt høyt havnivå. Erik Raude og bosetningene på Grønland foregikk i «middelalderens optimum» som betyr at det var likhetstegn mellom klima, velstand og tilgang på mat.
Både politikerne og mange av oss andre avgir tidvis uforbeholdne uttalelser om temaet «klima» uten å ha satt seg inn de prosesser som ligger til grunn for det internasjonale klimapanelets rapporter. En av kritikere sier: «Etter Brundtland rapporten (1987) og etablering av FNs klimapanel IPCC i 1988 under sterk innflytelse av Margaret Thatcher, ble CO2 satt i «førersetet». Hovedkomiteen hadde i IPCCs 1995-rapport ingen preferanse for CO2-effekten, men Clinton-administrasjonen intervenerte, og sørget for at menneskeskapt påvirkning 'var betydelig'. Det åpnet for Kyoto-avtalen. Etter 38 års forskning til 40 milliarder dollar er beregningsresultatet ikke endret. De stemmer fremdeles ikke med observasjonene, og IPCC har ingen troverdig forklaring på avvikene.» (Klimanytt 194, av Ole H Ellestad) «Annerledestenkere» stemples som Frp-ere, miljøsvin, ansatt i oljebransjen, idioter eller det som verre er, og mange holder seg derfor borte fra klimadebatten.
Skinner sola om natta? Virkningsgraden i den «grønne» energiproduksjonen på årsbasis er en brøkdel av installert effekt, derfor må installert effekt nær femdobles. Det betyr dyre kilowattimer fordi vi ikke kan tillate at strømmen blir borte midt i en hjerteoperasjon, og vi holder oss derfor i tillegg med en reserve. I Tyskland er denne reserven kjernekraft eller kullkraft. Kullkraftverkene går stort sett på tomgang med lav CO2-virkningsgrad. I tillegg vil ethvert elektrisitetsnett destabiliseres hvis andelen vind- og solenergi blir for høg.
Kjøreregler sikrer imidlertid inntekter til produsentene av fornybart, noe som innebærer en garantert førsterett til å levere i markedet fordi energien fra sol og vindproduksjon ikke kan lagres. Når det er overskudd av kraft og nettet flyter over, får de betalt markedspris selv om de ikke leverer en eneste kWh. Eierne av kullkraftverk må sjonglere egen kraftproduksjon i takt med vind og vær, og de må ta til takke med markedspris selv om denne er negativ. Den spanske energigiganten Abengoa sliter med milliardgjeld og har sagt opp mer enn en tredjedel av den globale arbeidsstokken pga. Spanias kutt i subsidier til produksjon av fornybare energikilder. I USA har staten Nevada sagt farvel til ordningen med overpris på solkraft. Nå er det markedspris som gjelder. I England diskuteres det om «grønn energi» skal måtte bære kostnadene for back-up-kraftverkene og kostnader som påføres markedet på grunn av mangel på stabile kraftleveranser.
Blir vannkraften vår mindre verd med sol og vindkraftproduksjon? I Norge produserer vi så å si all vår strøm fra vannkraft. Hvis et kraftselskap har anlegg for å produsere både vannkraft og vindkraft, vil de ikke tape så mye dersom de har muligheten til å holde igjen vannet når vindkraftproduksjonen er høy. Men, dersom en lokal vannkraftprodusent får inn en konkurrent som produserer vindkraft i eget marked, forrykkes det hele. Vannkraften blir mindre verd og den kan ende opp som ulønnsom svingproduksjon. Også overføringskapasitet fra sol og vind er et lite påaktet spørsmål i den offentlige debatten. Eksempelvis forbedres overføringskapasiteten til Midt-Norge nå fordi Ormen Lange fikk landfall på Nyhamna i stedet for Tjelbergodden. Med en gassproduksjon fra Ormen som representerer en energimengde som er det doble av all energiproduksjonen fra norsk vannkraft, er det godt gjort at det var trønderne som måtte ta regningen gjennom høyere strømpris, mens Nyhamna fikk en ny kraftlinje til mange hundre millioner.
Opprinnelsesgarantier for strøm-avlatsbrev. EUs fornybarhetsdirektiv omhandler omsetning av opprinnelsesgarantier for strøm. Dette har skapt en underskog av finansakrobater i Norge som utøver en virksomhet med kjøp og salg uten verdiskapning på grunn av eksportmuligheten for strøm.
Denne ordningen har ført til at tre fjerdedeler av norsk vannkraft registreres som fossil- og atomkraft. Fornybarhetsdirektivet gjør norsk strøm skitten og truer nye «grønne» industrietableringer, mens finanseliten tjener fett.
Kullkraftverk eller atomkraftverk kan kjøpe opprinnelsesgarantier for fornybart, et verdipapir fra norske kraftselskaper som produserer strøm fra vannkraft. Kundene får garanti for at kullkraften de mottar er 100 prosent fornybar energi uten at et eneste elektron har forflyttet seg fra Norge. Opprinnelsesgarantier burde selvfølgelig kun følge den faktiske fornybare strømmen som når frem til forbrukerne, alt annet må karakteriseres som avlat for grønn samvittighet. Nå har Norge så lite opprinnelsesgarantier tilbake at norske bedriftskunder som måtte be om slike garantier, kan få problemer med å få dette.
En ny strømkabel mellom Norge og England vil føre til høyere strømpriser i Norge og true arbeidsplasser. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i Statnetts nye kabel til Storbritannia er uten betydning for norsk forsyningssikkerhet og vil drive strømprisene her i landet dramatisk opp, fordi prisene i Storbritannia ligger 50 prosent over norske priser.
Nye lagringsformer for elektrisitet på Kontinentet vil imidlertid gjøre investeringer i utenlandskabler mer risikabel, og blir metallindustrien her i landet slått ut, vil den bli erstattet av produksjon med mangedoblet utslipp av klimagasser.
Ideen om at våre vannkraftverk skal utgjøre en svingproduksjon for termiske kraftverk gjennom utenlandskabler, fører til en dramatisk økt effektkjøring i vannkraftverkene med skade for miljø og fisk nedstrøms kraftverket. I Norge produserer vi verdens billigste strøm, og det skal vi som bor her, nyte godt av.
Energi og velstand. Det er forunderlig å være vitne til enkelte politikere og miljøverneres iver etter å legge ned hele olje- og gassnæringen.
Det er på tide at noen i de politiske maktkorridorer heller litt kaldt realitetsvann over de overopphetede grønne hodene, som til dels har mistet både bakkekontakten og sitt velstandskompass ned i miljøkverna.
Vi trenger ikke en bråstopp, men en glidende overgang til mer varierte, mer intelligente energiressurser.
Å snakke hele næringen nord og ned blir historieløst. Bare fra Melkøya har laster med flytende gass gått til alle verdenshjørner de siste ti årene med en salgsverdi på mer enn 100 milliarder kroner.
Kanskje det er slik at noen klimaforkjempere tror at de er de eneste som bærer en innsikt i livet, at de har en moral og en godhet som andre mangler. Inntil videre tror jeg derfor at biskopen i Nidaros ikke preket med vann til knærne, eller at sola skinner om natten.
Måtte derfor vinden blåse konstant på vindmøllene på Fosen, fordi hvis den stilner, så kan det bli som i Olav Duuns beskrivelse av «landvindsholet» Pålsneset, da ramler vindmøllene fordi «dei ikkje har vinden å stø seg til».
Bernt Øien
