Leder: Når man snakker om vellykket integrering, peker alle på språket som nøkkelen. Uten at man mestrer norsk, klarer man ikke å bli en del av det norske samfunnet. Vi forventer at innvandrere lærer seg norsk. Men noen ganger ser det ut til at systemet er det største hinderet for integrering.
Syriske Ali Almohamad (32) har bodd i Norge i 1,5 år, og 3. februar kom han til Melhus. I tiden i Norge har han ikke lært seg norsk. Man gjør ikke det i asylmottak i Norge. Men da han endelig ble bosatt i en kommune kunne livet begynne, trodde Almohamad. Men nei. Melhus kommune har ikke ledig plass på norskkurs, og han må derfor vente til i mai før han kan begynne norskopplæringen. Ikke lenge etterpå er det sommerferie, og dermed går det fort et halvt år før 32-åringen kommer skikkelig i gang med sin norskopplæring. Det kan ikke Melhus kommune være bekjent av.
Almohamad, som er i sin beste alder og kunne vært en god ressurs for Norge, får dermed ikke bidratt til det norske samfunnet. Vi har kastet bort 1,5 år. Heldigvis er Almohamad en initiativrik fyr som på egen hånd har skaffet seg en praksisplass. På Coop Prix på Ler jobber han hver eneste dag, han snakker med kunder og sine kolleger, og får begynt på den vanskelige jobben det er å mestre trøndersk.
Det er helt håpløst at Melhus kommune ikke har ledig plass på norskkurs. Har man forpliktet seg til å ta imot flyktninger, må man også ha et tilbud klart til de kommer. Man får faktisk penger fra staten for å gjøre denne jobben.
Varaordfører Stine Estenstad sier til Trønderbladet at flertallsgruppa (Ap, H, KrF) vurderte å styrke flyktningetjenesten i budsjettet før jul, men at dette ble innspart. Denne beslutningen bør de reversere. I tillegg sier Estenstad at norskopplæringa bør starte i mottakene, slik at flyktningene slipper å vente til de blir bosatt i en kommune. Dette vil hun ta opp internt i Høyre. Jeg håper hun blir lyttet til.