Catch & release

I et tidligere avisinnlegg har jeg prøvd å sammenfatte noen av de viktigste trusler villaksen er utsatt for mens jeg i dette innlegget setter C&R under lupen. Det ligger i begrepet «Catch & Release» (C&R) at man lander fisken for deretter å sette den tilbake i vassdraget.

Dette tiltrekker seg et segment av sportsfiskere som åpenbart har «big business» og lek med laks som siktemål. Noen «lakselorder» driver en intens markedsføring for C&R, og for fluefiske som eneste akseptable fiskemetode. Dette fisket søkes gjort så eksklusivt (les: dyrt) som mulig.

Fiskemetoden er sterkt motivert av natur- og underholdningsprogrammer på «Discovery Channel» og «Outdoor Channel». Iflg «Trønderbladet» ble ca 50 % av Gaula-laksen og 64 % av Orkla-laksen satt tilbake i elvene i 2014. Jeg undrer på om «bush-fisken» da er medregnet her.

C&R-fiskerne har ingen begrensninger på sitt fiske. Formannen i Melhus Jeger & Fisk har foreslått like regler for C&R-fiskere som for andre fiskere, dvs at fanget laks er fanget laks som skal registreres og telle med i kvoten. Samme regler skal gjelde for «Kong Salomon» som for «Jørgen Hattemaker». Svaret/reaksjonen fra fellesforvaltningene kjenner jeg ikke. Er han blitt utsatt for en kjent debatt-teknikk som går ut på at man unnviker «plagsomme» spørsmål ved ikke å svare eller ved å svare «Goddag, mann økseskaft».

Grunnstammen av fiskere – en stor gruppe fra nybegynnere til godt voksne og erfarne laksefiskere – mener at C&R er en styggedom som innebærer det rene dyrplageri - en lek med laksen, som medfører laksedød i stor skala etter utsetting.

Særlig gjelder dette den store laksen som kjemper en heroisk kamp på en halvtime eller mer for å slippe løs av kroken. Dette høres kanskje ut som et etisk spørsmål om dyrevelferd – og det er det også! For hva er det vi i urovekkende og stadig stigende grad er vitne til langs lakseelvene der C&R praktiseres?

Når laksen – særlig den store – er kjørt til den kommer til lands med bredsiden opp, fullstendig utmattet eller sprengt, da starter et seremoniell med kyssing og kosing med fisken, veiing og måling, fotografering, gratulasjoner, skåling og hurrarop.

For en fisk som tar opp surstoff ved at vann filtreres gjennom gjellene, må dette være det rene mareritt. Uansett hvor meget man kurser fiskerne i C&R, så vil det ta for lang tid før fisken kommer tilbake til sitt rette element med hjelp til å slå med sporden igjen.

Denne fisken burde selvsagt straks etter landingen vært avlivet og blitt med hjem til fryseren. Det klages fra forskermiljøer over at man kjenner for lite til laksens opphold i sjøen, men det skal lite fantasi til for å forstå at mye av den utsatte fisken omkommer og blir borte. Det er tallrike eksempler på at man finner død laks flytende rundt i bakevjer og langs elvebredden nedstrøms vald der det  praktiseres C&R, f eks ved Lundamo (Gaula) og Kvåle (Orkla).

Tilhengerne av folkefisket (de fleste med alminnelige inntekter) blir fortrengt fra elvene, og dette gjelder også lokalbefolkningen. Disse har kommet til elven i årtier for å fiske noen fisker til festbordet. De har aldri utgjort noen trussel for villaksen. Den trusselen kommer annet steds fra.

Langt de fleste elveeierne/rettighetshaverne opplever nå stor nedgang i antallet fiskere med betydelige tap av inntekter som resultat. Dette gjelder også næringlivet som henter betydelige innekter fra laksefiskerne, og det betyr selvsagt også tapte skatteinntekter for alle kommunene langs Gaula og Orkla. Hva sier politikerne? Når vil ordførerne komme på banen?

Lakseloven av 19. juni 2009 nr. 97 sier klart om dyrevelferd at «fangst av arter som omfattes av denne lovs virkeområde, skal foregå på en måte som ikke utsetter disse artene for unødige lidelser».

Hvor er Mattilsynet, dyrevernerne, Klima- og Miljødepartementet, Miljødirektoratet, fylkesmennene og NJFF? Hvor er politikerne og hva sier parti-programmene?

Mine tyske og østerrikske venner kaller C&R for «eine bodenlose Quälerei». Mange av dem har fortalt meg at de heretter avstår fra en reise gjennom hele Europa for noen få småfisk og for å drive dyreplageri. Hva sier turistnæringen til dette?

Også i islandske og skotske elver har man erfart nedgang i laks- og ørret-bestandene. Resultatet, som har overrasket mange, er blitt en satsing på «put and take»-fiske i stedet for det som var intensjonen. «Put-fisken» er forøvrig hentet fra klekkerier på land og er altså ikke C&R-fisk pr definisjon.

Eilert J. Øverland, Lillehammer