Villaks - status og trusler

Status

Antallet laks er gått ned med 55 prosent i norske elver fra 80-tallet og frem til 2013. Hva kan årsaken være? Lakselus? Gyrodactylus salaris? Rømning fra oppdrettsanlegg? Klimaendringer? Næringsforhold på beiteområdene i havet? Nye vandringsruter for laksen? «Catch & Release» eller naturlige svingninger.

Spesielt dårlig har innsiget til elvene i Sør-Trøndelag vært i 2013 – da det ble høstet kun 13 prosent av høstbart overskudd mens man normalt har kunnet høste 30-40 prosent av villaksen i våre elver. Statusrapport nr 6 fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning slår fast at Sør-Trøndelag er et av de dårligste fylkene med laksefangster på bare halvparten av mengden på 80-tallet. Ved selvsyn har jeg kunnet konstatere at det i Orkla var betydelig mindre storlaks i 2013 og 2014 enn tidligere.

Til gjengjeld var det til tider svært mye mellomlaks og smålaks. Jeg har også opplevd ganske store svingninger fra år til år som en normal trend. Og jeg har lært meg å akseptere natures lover og luner.

Jeg har aldri følt behov for å krisemaksimere.

Trusler

Her følger en kort gjennomgang av trusler:

Sur nedbør

Sur nedbør har lenge vært et problem over hele landet. Mange elver har blitt kalket med tildels svært godt resultat. Fortsatt må problemet holdes under oppsikt, og kalking må gjentas ved behov.

Gyrodactylus salaris

Dette har vært en skrekkens parasitt. Likevel kan det vises til noen solskinnshistorier, hvor elver er blitt behandlet med rotenon og blitt kvitt problemet. Eksempler: Begge Steinkjer-elvene og flere elver i Nordland. Imidlertid har rotenonspredning vist seg vanskelig i vannrike elver som f eks Drevja (Nordland) og Driva (Nord-Møre). Faren for smitte fra Gyro-elver til friske elver er en overhengende trussel som krever forebyggende tiltak.

Inngrep/reguleringer i vassdrag

Vannkraftutbygging har i «oljealderen» ligget på et lavt nivå. Til gjengjeld har det særlig de siste årene vært nødvendig med mange flomsikringstiltak både i hovedvassdrag og i sideelver/-bekker. Tankeløst grusuttak i lakseelver har ført til problemer mange steder, og mange gode gyteplasser er blitt forvandlet til rene leirgroper. Dette må holdes under oppsikt, slik at oppgang av fisk ikke hindres og at fiskens habitatområder/gyteplasser ikke skades. Tilførsel av grus og stein til tradisjonelt gode gyteplasser vil være et meget godt tiltak i så måte. Likeledes vil bevaring av noe kantskog langs elvene være viktig m t p skjul og skygge for laksen. I et skandaleoppslag i media blir fortalt at småelver og gytebekker er blitt stengt ved utløpet til sjøen/hovedvassdraget «for å sikre rent vann til oppdrettsnæringens klekkerier». Er det rart at man opplever tilbakegang av sjøørret og smålaks mange steder?

Oppdrettsanlegg – Lakselus og rømming av laks fra mærene

Oppdrettslaks har i mange år kunnet rømme fra mærene i store mengder. Dette må stanses av mange gode grunner. Et forhold er jo at dette innebærer tap for oppdretterne. Et annet forhold er at forskere har påpekt faren for genetisk utarming av villfisk når oppdrettsfisk går opp i elvene og gyter sammen med villaksen. Mange oppdrettere har gjort mye for å bekjempe rømmingen, men ikke alle.

Ved siden av rømningsproblemet betyr lakselus kanskje det største problemet.

Et forskerteam fra Brønnøysund har utviklet en løsning som gir null lus. Se TV2.no – nyheter innenriks 17. februar 2013. Løsningen ligger i at laksen istedet for å stå i et åpent nett, nå vil vokse opp bak en tett duk. Konstruksjonen gir muligheter til å samle opp fiskeskitt og annet avfall – i tillegg til dobbel sikring mot at fisken kan rømme. Ref også Anders Næss i AkvaDesign og forsker Arve Nilsen ved Veterinærinstituttet.

Klimaendringer med temperaturstigning i havet vil kunne bety næringssvikt for laksen, endrede vandringsmønster for laks og også for laksens føde som f eks krill, reke osv. I en nylig publisert uttalelse fra FM i Sør-Trøndelag heter det at «vi vet lite om faktorer i havet som påvirker villaksen»!! Dette er imidlertid såvidt komplekse problemstillinger at en amatør som meg må melde pass og sette min lit til meteorologene, marinbiologene, FNs klimapanel og - selvsagt – til Vår Herre.

«Catch and Release» er et såvidt stort og betent område at jeg velger å ta dette i en senere omgang.

Eilert J. Øverland,

Lillehammer