Debatten om laksefisket i Orkla går høyt. Jeg har sett på fra sidelinjen, men nå er det nok. Nå tar jeg med meg fiskestanga, fiskekompisene og forretningsforbindelsene til andre steder i Norge. Det regimet vi nå har fått i Orkla tar bort den gode fiske- og naturopplevelsen.

Jeg har i mer enn 30 år funnet fiskelykken i Orkla ­– sammen med venner og forretningsforbindelser. Den fantastiske naturen, den intense spenningen og den kameratslige stemningen langs elva og ved leirbålet gjør fisket til en unik opplevelse, spesielt for utledninger. Gleden over å kunne ta med seg egenfisket norsk laks hjem, slår alt. Det er noe enkelt, ukomplisert og ekte over dette – en opplevelse utlendinger vil gjøre mye for å ta del i, og noe som virkelig markedsfører Norge positivt i utlandet.

Det regelregimet vi nå har i Orkla ødelegger denne opplevelsen. Fellesforvaltningens regelverk blir stadig vanskeligere å følge. Det virker som om det skal være umulig å fiske laks i Orkla for den som ikke er ekspert. Hvis det skal være så mange regler for minstemål, kjønn på fisk, kvoter og en bevisst og økende dreining mot ”catch and release”, blir det i praksis umulig for vanlige fiskere å nyte fiskeopplevelsen. Det blir rett og slett for vanskelig og for lite attraktivt for den vanlige fisker.

I stedet blir fisketuren preget av overvåkning, oppsynsmenn som lurer i buskene, karanteneregler og trusler om bøter. Det er så man føler seg som en kriminell bare ved å slenge snøret i vannet. Er det virkelig dette vi vil vise frem som det beste Norge har å by på?

Jeg skal ikke gå inn i den ”faglige” diskusjonen, men jeg mener den utviklingen som fellesforvaltningen legger opp til vil være ødeleggende for laksefisket både som norsk folkesport og som trekkplaster for lakseturister.

Grunneierne må derfor våkne opp og se hva de langsiktige virkningene av denne utviklingen kan bli i form av tapte inntekter. Det er betydelige verdier som legges igjen av dagens fiskere – til glede og nytte for lokale grunneiere og lokalt næringsliv. Når stadig flere velger å forlate elven, må grunneiere og næringsdrivende forstå hva det betyr for deres langsiktige inntektsgrunnlag å la dagens regime få ture fram.

 Jeg sier med dette takk for meg til Orkla. Fra nå av kommer jeg til å søke andre steder når jeg skal fiske som privatperson eller når jeg i forretningssammenheng inviterer med meg kontakter fra inn- og utland.

Jeg er som næringsdrivende avhengig av å ha fornøyde kunder. Det er en tankegang som dessverre virker fjern for fellesforvaltningen. Den opplevelsen av norsk sportsfiskekultur som jeg ønsker at mine venner og forretningsforbindelser skal få, vil fellesforvaltningen ta fra oss. Fellesforvaltningen må ikke tro at elven ”deres” er helt unik. Det fins heldigvis mange andre steder å dra for den som ønsker en ekte og ukomplisert natur- og fiskeopplevelse.

Terje Stykket