Fra Gaula renner ut fra Gaulhåen i Holtålen, med tilsig fra Kjølifjellet på grensen til Tydal, kommer det mange mindre side elver til, før den renner ut i Gaulosen. Fra Røros renner Rugla ut i vassdraget, Lea, Hulta og Hesja kommer til i Holtålen kommune, Holta, Fora, Bua og Sokna renner ut ned gjennom dalen i Midtre Gauldal, og Lundesokna på Lundamo i Melhus kommune.
Disse småelvene har stor betydning for laksens gyting, og i noen av dem er det også mulig å fiske etter laks.
Starter man i de sørligste områdene, er det elvene Hulta og Hesja i Holtålen kommune som er de første elvene det går opp laks i. Men så velegnet til fiske er elvene strengt tatt ikke, og har du lyst til å prøve fiskelykken, må du godsnakke med de enkelte grunneierne om tillatelse.
– Det er et dårlig terreng rundt disse elvene, og det er ikke tilrettelagt for fiske, forteller fjelloppsyn i Haltdalen og Ålen, Terje Borgos.
Men det går storlaks opp i Hesja innimellom, og for fiskere med lyst på en litt annerledes fiskeopplevelse, kan det kanskje være verdt et forsøk å spørre om lov til å fiske her.
I elvene Fora, Bua og Sokna selges det ordinære fiskekort, både på foreningsvald og private vald. Her går det også opp storlaks, og Sokna er en produktiv lakseelv, hvor det tas ut rundt ett tonn hvert år.
– Det er veldig spesielt å fiske i sideelvene, forteller Torstein Rognes ved Gaula Natursenter, som selv fisker en del blant annet i Sokna.
Rognes sier han synes det er ekstra spennende og fint å fiske i de mindre elvene, og i Sokna er det også lett adkomst til elva. Øvre deler av Bua derimot, krever like mye klatring i terrenget, som god fisketeknikk.
Det er også tatt laks i elva Lundesokna, men her er det på samme måte som i de sørligste sideelvene, ikke noe organisert fiske med salg av kort.
