Da Trønderbladet var med ut til Norsk Institutt for Naturforsknings laksenot i Agdenes sist uke, ble det fanget opp en sjøørret som ga grunn til engstelse. Sjøørreten, som har en langt mindre vandringssyklus enn laksen, kan fortelle mye om tilstanden ute på havet og i Trondheimsfjorden.
– Bryter med tidligere år
Laksemerker Arne Jørrestol telte rundt 60 luselarveangrep på den vel 60 centimeter lange fisken.
– Den var ikke god, rett og slett. I fjor var det nesten ikke larver på sjøørreten i det hele tatt gjennom hele sesongen, sier han til Trønderbladet, men påpeker at han må se på flere individer for å trekke slutninger.
– Det jeg kan si er at det bryter med det vi har sett tidligere, og det er bekymringsverdig.
Laksen han har merket de siste to ukene har et forholdsvis normalt nivå av luseangrep, selv om de som er registrert så langt har et litt høyere infeksjonstrykk enn i fjor, opplyser Jørrestol.
– Noen av eksemplarene har hatt godt over 30 luselarver, noe som er ganske mye sammenliknet med tidligere år. Det er grunn til bekymring fordi det foreløpig er verre enn i fjor. Infeksjonstrykket har vært større, og det ser ikke så bra ut som det har gjort, sier han, og påpeker igjen at de så langt har for lite dokumentasjon for konklusjoner.
– Nå er jeg spent på å følge med ørreten framover. Vi vil få klarere svar etter hvert.
Avgjørende
Torstein Rognes i Gaula fiskeforvaltning var også med ut til forsøksnota, og uttrykker bekymring for hva dette kan ha å si for laksebestanden i Gaula.
– Lusesituasjonen er ikke god. Denne observasjonen gjør vi også på et veldig bekymringsfullt tidspunkt, siden det er på denne tida smolten skal ut i sjøen, sier han.
– Samtidig var det her bare ett individ vi så, og den fisken kan ikke konkludere hele sannheten. Likevel - det vi så var ikke bra.
Etter å ha blitt klekket og stått i elva i tre til fem år, tar ungfisken, eller smolten, fatt på vandringen ut av elva. Laksesmolten er spesielt sårbar når den skal ut i havet om våren, og et angrep av 10 lakselus er nok til å gi ungfisken fatale skader. Smolten som går ut av Gaula regnes å ha en dødelighet på rundt 90 prosent. Dette skyldes i stor grad naturens gang, men utenforliggende faktorer kan ha mye å si for utviklingen i et skjørt økosystem.
– For elva vil det ha mye å si om dødeligheten er på for eksempel 92 prosent i stedet for 90. Dette er avgjørende for hvor mye fisk som kommer tilbake, sier Rognes.
Økt konkurranse
I utgangspunktet er sjøoverlevelsen avhengig av mange ting. Mye lus vil forsterke dødeligheten, men ekspertene mener mye tyder på at vi nå har en situasjon der den også sliter ernæringsmessig. Trøndelagskysten har en svært tallrik makrellstamme, og stadig flere makreller er nå så store at de også fanges opp av laksenota i Agdenes.
– Makrellen er en av artene som er vanvittig tallrik, og som konkurrerer med laksen i matfatet. Økt konkurranse om mat kombinert med mye på lus vil by på utfordringer, mener Rognes.
– En smolt tåler ikke mange angrep, og når den sliter ernæringsmessig tåler den enda mindre. Det er ikke bra.
På larvestadiet driver lusa rundt i sjøen og henger seg på det første og beste den finner. Den spiser og tar næring fra hud og slim, noe som gir både sårdannelser og infeksjoner.
– Det vi så, også på laksen, var at mange hadde beiteskader fra lus, sier Rognes.
