Nok er nok - om forvaltning av laksefiske i Orkla og Gaula

Etter de siste års erfaring med forvaltning av og fiskeregler etter laks i Orkla og Gaula kan vi vanskelig karakterisere det på annen måte enn at det er urovekkende og opprørende at så få mennesker klarer til de grader å ødelegge gleden for så mange laksefiskere i Orkla og Gaula. Vi sier som mange grunneiere vi har vært i kontakt med, «VI SKJEMS».

Etter 37 års fiske etter laks i Orkla er det nå over for vårt vedkommende, tilbake sitter to fortvilede grunneiere med tapte årlige inntekter i hundretusen kronersklassen, i tillegg til tapte inntekter hos både den lokale kjøpmann og bensinstasjon.

Hva tror egentlig Fellesforvaltningen i Orkla og Gaula, at sportsfiskere kommer til elvene for å få mest mulig laks? NEI, vi kommer for å utøve det vi liker aller best og brenner for å bevare, et forsvarlig og bærekraftig laksefiske. Vi kommer ikke for å bli truet til å sette ut halvdød laks hvis vi skulle være så heldige å få en på kroken.

Når vi ser tilbake på sesongene 2013 og 2014 har det helt klart vært mye mindre storlaks. Til gjengjeld var det i 2014-sesongen svært mye mellomlaks og smålaks. Dessverre var det veldig lite nedbør sommeren 2014, og vannføringen i Gaula var i lange perioder svært liten. I Haltdalen lå vannføringen mellom 2-5 m3 med temperaturer over 20 grader. Vi var hoderystende vitne til at Fellesforvaltningen ikke foretok seg noen verdens ting, fisket etter laksen fikk fortsette til tross for disse forholdene.

I Orkla var forholdene gjennom sesongen preget av stort sett minstevannføring, med et i perioder svært godt fiske. Vel å merke for de som var i elva. Det som manglet langs elvebredden var fiskere. Dette takket være hva vi og mange andre opplever som meningsløse fiskeregler i regi av Fellesforvaltningen. Det må være fortvilende å være grunneier som har investert mye i å legge forholdene til rette for fiskere med hytter, overnattingsmuligheter, gapahuker etc. når Fellesforvaltningen lager et regelverk som år over år blir stadig mer komplisert og begrensende. Det eneste Fellesforvaltningen etter vår mening har oppnådd, er å få færre og færre fiskere til elvene, og de har åpenbart glemt at det var disse som la igjen penger hos både grunneier, bensinstasjon og kjøpmannen i Orkdalen og Gauldalen.

Da fire ordførere fra Orkdalen og Gauldalen møttes med Fellesforvaltningen og fiskeforeninger på Aunan i høst, ble det stilt spørsmål om hva som skjer i elvene; det eneste svaret de fikk var at denne utviklingen kunne de takke oppdrettsindustrien og lakselusa for. Vi vet alle i dag at lakselus og rømming er et problem for villaksen. Samtidig vet alle som over mange år har fisket etter laks at det er til dels store, men naturlige svingninger hva gjelder innsiget av laks og derigjennom også hva som blir registrert som fanget laks gjennom en sesong. Her ser tydeligvis ikke Fellesforvaltningen sammenhengene mellom stadige innstramminger og begrensninger i elvefisket, færre fiskere og færre laks fanget. Refleksen hos Fellesforvaltningen i påfølgende sesonger er nye og enda strammere regler med begrunnelse i foregående sesongs begredelige fangster og påståtte kriser i villaksstammen.

Det er også grunn til å stille spørsmål ved hvorfor det ikke er den samme forvaltningspraksis og fiskeregler i Nord- og Sør Trøndelag. Videre når det gjelder CR-fiske; er det blitt sånn at en fisker som praktiserer CR er mer verdt enn en fisker som stolt tar opp og avliver en laks? CR-fiskere har ingen begrensninger i sin jakt etter villaksen. De kan fiske døgnet rundt, leke seg med laksen, ta skrytebilder og legge de ut på nettsidene til Gaula Natursenter. Melhus Jeger & Fisk kom i et møte i høst med et forslag om at det skulle være like regler for CR-fiskere og andre fiskere, men dette ble bare «feid under teppet».

Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2012-sesongen da Gaula hadde rekordstor vannføring i hele juni, noe som forhindret laksen i å passere Gaulfossen. Resultatet ble et «slaktehus» av storlaks på nedsiden av fossen, og med over 20 tonn innrapportert fanget laks. Vi observerte i den situasjonen at formannen i Fellesforvaltningen stolt stod frem i pressen og utropte Gaula til verdens beste storlakselv. Etter at vannstanden normaliserte seg denne sesongen inntraff det en situasjon preget av mindre enn normal oppgang av både mellomlaks og smålaks. Reaksjonen til Fellesforvaltningen i denne situasjonen ble etter vår mening «panikkartet», med innføring av nye og sterkt begrensende fiskeregler.

Det er et paradoks at vi for noen få år siden opplevde at Fellesforvaltningen gikk ut og startet en aksjon for å kjøpe opp laksenotrettigheter i fjorden og henvendte seg til nettopp sportsfiskere for økonomisk støtte til dette viktige tiltaket. Målsettingen var jo nettopp at storlaksen skulle komme på elva for å gyte og danne grunnlaget for en fremtidig sterk bestand av villaks. Det var jo ikke for at de skulle bli slaktet nedenfor Gaulfossen i en situasjon som da under de rådende forhold ikke kan betegnes som annet enn oppgangshindrende, noe som dermed åpner for å stenge for alt fiske. At norske myndigheter har tillatt en slik forvaltning av to av Norges beste lakseelver, er etter vår mening en stor skam.

Lokale fiskere stod sist sommer frem i media og fortalte om en meget bra oppgang av laks, men dette ble avvist av Fellesforvaltningen som kjørte ufortrødent på med sin oppfatning og stramme regler. I ettertid ser jo alle at fiskere som faktisk var i elva og fisket hadde helt rett. Det var også svært gledelig å observere at det sommeren 2014 var svært mye smolt i elvene, i tillegg til masse både en - og to-somring yngel, det lover godt for kommende sesonger. Det har også i år vært publisert artikler i presse og media at omkring halvparten av all villaks som fanges i Norge en sesong blir tatt i kilenot i sjøen.

Det må vel være bedre å bruke ressurser på å sterkt begrense eller avvikle kilenotfisket og iverksette ytterligere tiltak mot lakselus og rømming av oppdrettslaks enn det sporet myndigheter og Fellesforvaltningen har fulgt i mange år, som etter vår mening bare har bidratt til å jage flere og flere fiskere bort fra elvene. Dette bidrar igjen til ytterligere å svekke det allerede svake faglige grunnlaget Fellesforvaltningen legger til grunn ved innføring av strammere og strammere regelverk for sportsfiskere. For ikke mange dagene siden kunne vi lese i Trønderbladet at omkring halvparten av all laks slippes ut igjen i Gaula, og 64 prosent slippes ut igjen i Orkla. Dette er vel noe bare Fellesforvaltningen kan tro på., her er det store mørketall.

Vi stiller spørsmål til om det finnes en «skjult agenda» og at Fellesforvaltningene lar seg styre av enkelte grunneieres særinteresser som kun har meget ressurssterke enkelt personer og firmaer som målgruppe, og som utelukkende «tillater» fluefiske og CR på såkalte «eksklusive vald». I så fall er det til en meget høy pris da det vil være på bekostning av folkefisket, utestengelse av lokalbefolkning og tilreisende og tap av betydelige inntekter for hele dalføret.

Fiskereglene for både Orkla og Gaula for sesongen 2015 fremstår for oss som totalt meningsløse og uten rot i virkeligheten. Har noen i Fellesforvaltningen i det hele tatt vært i elva og fisket de siste sesongene? Hvis det virkelig står så dårlig til med villaksstammene i Orkla og Gaula som reglene tilsier er det nok et bevis på at dagens Fellesforvaltning mangler grunnleggende kompetanse og realitetsforståelse. Elvene burde jo da heller vært stengt for alt fiske i 2-3 sesonger. Med disse reglene vil det komme enda færre fiskere til Orkla og Gaula. Det vil da selvfølgelig resulterer i at oppfisket kvantum blir betydelig mindre, noe som videre vil utløse nye «krisebeskrivelser» om villaksstammen. Man behøver ikke være geni eller profet for å kunne forutsi hva sluttresultatet vil bli for kommende sesonger: Ytterligere tilstramminger i fiskeregler, og enda et skritt mot kun CR i hele vassdraget.

Derfor mener vi det nå er på høy tid at grunneiere, lokalt næringsliv, fiskeforeninger, lokale- og tilreisende sportsfiskere står opp og sier «NOK ER NOK». Dagens forvaltningspraksis og Fellesforvaltningen slik den er organisert i dag i Orkla og Gaula må avvikles før det er for sent. Vi observerer også at NJFF i lang tid nærmest har vært totalt fraværende i disse viktige spørsmålene. Fortsatt taushet fra NJFF’s side kan vanskelig tolkes som annet enn støtte og aksept for dagens praksis. Oppfordringen til å komme på banen er herved gitt.

Fremover mener vi at ansvaret for forvaltningen av den svært verdifulle villaksstammen i Orkla og Gaula ikke bør ligge i hendene på amatører med særinteresser. Det bør overlates til grunneiere, fiskeforeninger, fagfolk og sportsfiskere som sammen kan organisere og gjennomføre en bedre og riktigere forvaltning. Fremover må det innføres gode, vettuge og like fiskeregler som sidestiller CR fiskere med de som ikke praktiserer CR.

Vi mener dette vil legge grunnlaget for en sterk og bærekraftig villaksstamme som alle kan glede seg over å høste av i generasjoner fremover. Den utviklingen vi har observert over de siste årene vil kun bidra til å slå siste spiker i kista for folkefiskets elver, turistnæringen og ødelegge inntektsgrunnlaget for svært mange grunneiere og lokalt næringsliv.

Per Waage, Drammen, Jan Waage, Oslo