Representantskapet i Gaulavassdraget ønsker både større forutsigbarhet og videreføring av tremånedersfisket. Det avhenger derimot av at de lokale tiltakene etter årets labre sesong har vært suksessfulle.
Umiddelbar optimisme etter drivtelling
– Livsviktig
I 2013 var innsiget av stor- og mellomlaks dårlig, og årets sesong ble ikke stort bedre. Selv om det til stor glede i forvaltninga kom noe mer mellomlaks mot slutten av sesongen, har innsiget av den attraktive storlaksen forverret seg ytterligere.
– Det siste innsiget berget mye, selv om det er klart at utviklinga ikke har vært bra. Nå ser vi bedre enn noen gang at de tiltakene vi har gjort underveis i år er livsviktige, sier Torstein Rognes i Gaula fiskeforvaltning.
Gaula nest beste storlaks-elv i Norge
I år ble hunnlaksen fredet fra 26. juni, mens et ytterligere tiltak ble gjort da det fra første august ble påbudt å sette ut igjen alle hannlakser over 65 centimeter. Sjølaksefisket ble også utsatt fra sentralt hold.
Ønsker forutsigbarhet
Hvert år gjøres det utstrakt overvåkning og mange undersøkelser, og det er til enhver tid den siste tilgjengelige kunnskapen som legges til grunn når neste års regler skal føres i pennen.
– Vi startet prosessen i arbeidsutvalget vårt allerede i juni, sier Rognes.
Gir oppdrettslaksen skylda
Vanlig med kutt
Fiskeforvaltninga har også vært i møte hos Fylkesmannen og Miljødirektoratet, som de er avhengige av at aksepterer den løsningen de kommer fram til. Seksjonssjef for fiskeseksjonen i Miljødirektoratet, Raoul Bierach, ser at det er ønskelig med lang sesong, og at de lokalt hovedsakelig ønsker å regulere fisket på annen måte.
– Likevel er det klart at hvis de reguleringene som blir satt i verk ikke er tilstrekkelige, og at man har gått tom for reguleringsverktøy, så er det svært aktuelt for oss å gå inn og korte ned sesongen, både i starten og i slutten. Det gjør vi overalt der det er nødvendig. I Norge er det faktisk svært få vassdrag som har så lang fisketid som i Gaula og Orkla, sier han til Trønderbladet.
Fra null kontakt til tett samarbeid
Den sentrale hovedrevisjonen av fiskeregelverket gjøres nemlig kun hvert 4.-5. år, og den neste runden blir først i 2016.
– Ellers griper vi bare inn hvis det er helt nødvendig, sier Bierach.
Må unngå «kaos»
Etter drivtellinga i september ble det observert godt med fisk, noe som ga optimisme med tanke på å nå årets gytebestandsmål. Det ser altså positivt ut med tanke på de signalene som har kommet, men de endelige tallene er ennå ikke klare, og skal tas med i beregningen før nestet års regelverk vedtas av representantskapet i desember.
– Vi har fått med oss at ikke alle interessentene i Gaula har vært overlykkelige over de tiltakene som er gjort. De har noen utfordringer lokalt rundt vassdraget, men vi blander oss ikke inn så lenge de blir enige, og at flertallets beslutninger blir respektert, påpeker Bierach.
– Det er altså fullt ut opp til forvaltningen og grunneierne å finne gode løsninger og ha et godt samarbeid. Blir det kaos må vi gripe inn, men vi har et godt inntrykk av den jobben som gjøres av den lokale forvaltninga. De er blant de mest aktive i Norge.