- Fisk er det fremste bidraget Norge har til matproduksjonen i verden. Fisk er også ei viktig eksportvare for landet vårt. Derfor er det avgjørande at produksjonen skjer på en bærekraftig forsvarlig måte. For første gang får vi nå på plass ei systematisk utfisking av rømt laks. Det er et stort skritt i rett retning for å minske den genetiske påvirkningen rømt oppdrettsfisk kan ha på villaksen, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
Reggjeringen vil følge prisnippet om at den som forurenser, skal betale for å rydde opp, og slik styrke arbeidet mot rømning gjennom forpliktende avtaler med næringa.
Forskrifta som nå sendes på høring, skal sikre at det det blir satt i gang tiltak i elver der overvåkingen viser av innslag av rømt oppdrettsfisk er høyt.
Myndighetene skal stå for overvåkningen av rømt oppdrettslaks.
Oppdrettere som merker fisken sin blir fritatt fra en obligtorisk medlemsavgift som skal finansiere fisket av rømt laks.
Beredskap skal på plass
Innslaget av rømt fisk i Gaula er ikke stort, denne sesongen har det vært rundt en prosent, opplyser Sekretær Torstein Rognes i Gaula fiskeforvaltning.
- Men det er viktig å ha beredskap, sier Rognes. Rømt fisk er et problem som plutselig også kan ramme Gaula, som hittil har vært forskånet. Selv med relativt mye oppdrettsfisk i havet er det få lakser som finner veien opp i Gaula.
Fiskeforvaltningen som har en kontinuering overvåkning i vassdraget, legger nå opp en beredskap mot rømt fisk. Å bruke garn og steng og dykkere med harpun er aktuelle metoder for å ta den rømte fisken.
Rognes synes også det et viktig prinsipp at forurenser betaler.
Rømt fisk har lite lus, ettersom det behandles mot lus i anleggene.
Det er en utbredt oppfatning at det går opp oppdrettsfisk i elva sent i sesongen. Prøvefisket som gjennomføres nå, vil si noe om dette. Drivtelling er en annen effektiv metode, forteller Rognes. Drivtelling gjennomføres ved at dykkere lar seg drive med strømmen mens de teller hvor mange fisk de ser på en strekning.