Nesten 800 søknader med et beløp på nærmere 250 millioner kroner kom inn til Norsk kulturminnefond innen fristen 1. november 2014.
Kulturminnefondet har i år 68 millioner kroner til rådighet, og nå har de fordelt disse pengene på 430 prosjekter rundt om i landet.
– Dette viser at behovet for istandsetting og opprusting av kulturminner i Norge er stort i forhold til de midlene som er avsatt, skriver Norsk Kulturminnefond i en pressemelding.
Etterkrigshus
Fra Sør-Trøndelag kom det inn 71 søknader, og 33 av disse får til sammen 5,3 millioner i støtte. På lista finner vi to prosjekter i Midtre Gauldal - Sommerfjøs og seterfjøs på Jamtli gård i Budal og stampjordhuset på Liland i Singsås.
Per Bjørn Foros' sjeldne stampjordhus mottok også støtte fra kulturminnefondet i fjor. Huset ble bygd mellom 1947 og 1955 av onkelen Per P. Foros for å vise at det gikk an å bygge gode og rimelige hus selv om det var rasjonering på tømmer etter krigen.
Huset er bygget med den vanligste jordtypen i Norge, podsoll, som materiale. Jorda er stampet i forskaling, og bindes dermed kjemisk under mekanisk trykk i de 40 centimeter brede veggene. Restaureringen av stampjordhuset ledes i dag av Per Bjørn.
Må avslå mange søknader
Kulturminnefondet bidrar med gjennomsnittlig 30 prosent av kostnadene i hvert prosjekt. Det betyr at det utløses 150 millioner private kroner i tillegg til dette. I alt vil det i 2015 brukes 220 millioner kroner til bevaring av verneverdige kulturminner der Kulturminnefondet er involvert.
En brukerundersøkelse fondet utførte i 2014 viste også at fire av fem prosjekt aldri ville blitt gjennomført uten støtten fra Norsk kulturminnefond.
– Med denne bakgrunnen ser vi at staten går glipp av veldig mye privat innsats i bevaringsarbeidet når vi må avslå så mange søknader, sier direktør i kulturminnefondet, Simen Bjørgen.
