Eivind Bjerksetmyr

‘Lykkelig Uvitende’

(Tyrirot Musikk 2014)

Soknedalingen Eivind Bjerksetmyr har vært med på mye forskjellig innenfor musikken, men han har aldri gitt ut egen plate. I en alder av 44 år gjør han det for første gang. Bjerksetmyr, som i dag bor på Lundamo, holdt releasekonsert på Støren i helga. En del stiftet bekjentskap med ham og noen av de nye låtene, under Sagauka i Melhus tidligere i sommer.

På plata som består av sju egenkomponerte låter, har han med seg en rekke lokale musikere, de fleste med utspring fra Gauldalen. En av dem er Roar Øien, tidligere kjent fra Too Far Gone, som bidrar med gitar og trekkspill. ‘Lykkelig Uvitende’ gis for øvrig ut på Øiens plateselskap, Tyrirot Musikk.

Bjerksetmyr har på sin musikalske vei vært innom de fleste stilarter, og har selv kalt musikkstilen på debutalbumet som et «felles multiplum». Slik jeg kjenner Gauldalen og folket her, er kanskje musikken hans det nærmeste man kommer noe man kalle gauldalsrock. Det er folkelig og skikkelig, nesten litt traust, og det er budskap som er enkle å forstå for de aller fleste. I tillegg synger soknedalingen på egen dialekt, og akkurat det er det lett å like.

Artig er også platas omslag (for dem som fortsatt kjøper cd-er) med bilder av musikerne og komponistens egne anekdoter til hver enkelt sang. En av dem handler om bestemora som ba ham ikke gå ut i den sterke vinden, for da kunne han «miste pusten og dø». Den gang følte han seg alene, og det synger han om i sangen ‘Førr me sjø’, etter min mening platas sterkeste spor.

‘Førr me sjø’ har en veldig god tekst - «E løfte på blikket å kike me rundt, korr hænn går veien som e har begynt, det e mørkt å e finn itj nå le, og det e ingen som vente å sjer - etter me» - og Bjerksetmyr fremfører den flott. Låten er drivende og fengende, og smakfullt arrangert med stilfulle riff og fill-ins fra saksofon og gitar.

Platas tittellåt, der Bjerksetmyr lengter tilbake til barndommen, er også blant høydepunktene. Den har et flott driv med tight komp og tostemte gitarer som gir ekstra liv. Et stilig gitarriff binder sangen sammen.

‘Sabla te rot’ i sin enkelhet er også lett å like. Teksten handler om å snuble, selv når utgangspunktet ikke skulle tilsi det.

Dette er en god platedebut, med gode og varierte låter. Bjerksetmyr synger bra, og instrumenteringen er solid og trygg. Og noe sier meg at mange av låtene vil slå godt an fra scenekanten. Flere av dem har store allsang-kvaliteter – hør bare på åpningslåten ‘Itj fårrå’ så nå gjenstår det bare at folket i Gauldalen lærer seg sangene og synger med.

Krister Olsen