I alle grender fantes det som regel en naturlig hoppbakke som kunne brukes av barna. Granåsen på Gåsbakken vart rydda i 1905 og brukt til hopprenning i Idrettslaget Leik i 1910.

Bakkerekord

I 1920 vart det arrangert fylkesrenn her. Etter at bakken var ombygd i 1932 var den klar for bruk til hovedkretsrenn, med ny bakkerekord på 46,5 meter som resultat.

Siste oppgradering av Granåsen skjedde i 1962 og lengste hopp i bakken siden da er på 51 meter. Kanskje er det noen vet hvem som er innehaver av bakkerekorden.

I dette hoppanlegget var det også anlagt flere mindre bakker, for at interesserte barn skulle få begynne nedenfra og ta steg for steg når hoppingens kunst skulle læres.

Hoppbakken ligger der fortsatt som et kulturminne fra hoppingens gullalder. Den mest berømte som startet sin hoppkarriere i Granåsen er Toralf Engan. Fra skolestua var det snart gjort å spenne på seg hoppskia, renne over veien og bort i bakken. Her la han grunnlaget for sin fantastiske hoppkarriere i 1960-åra. Toralf Engan vant som kjent VM-gull i normal bakke i Zakopane og Holmenkollrennet i 1962.

DA GENSER VAR MOTEN: Opp gjennom åra har det vært arrangert mange hopprenn i Granåsen på Hølonda. Fotograf Petter Trotland tok dette bildet av deltakere og kanskje noen av tilskuerne under et hopprenn, mest trolig like etter krigen. Det er tydelig at der og da var det moderne å ha på seg strikka genser med flott mønster.

Etter Wirkola

For snart 55 år siden i romjula/nyttår i 1962/63 vart han beste hopper i den tysk/østeriske hoppuka, med tre seiere av fire mulige. I 1964 var det klart for OL-deltakelse i Innsbruck og der raska stilhopperen Toralf Engan med seg både gullmedaljen i stor bakke og sølvet i normal bakken.

Det var han som i sin tid måtte hoppe etter Wirkola.