Rødde folkehøgskole ble stiftet i 1920, under trange kår og med stor støtte fra naboer og ildsjeler. På gårdene rundt ble det dyrket mat, og flere ga bort til husholdningen på Rødde. Blant dem var Isak Haugen, en ivrig misjonsvenn og forkjemper for skolen. Både potet og slakt havnet på kjøkkenet på Rødde, gitt av bonden Isak på Haugen gård i Melhus, tre kilometer fra skolen.

Isak-basaren

Samme år som Rødde kom i gang startet Isak en tradisjon som har levd helt fram til i dag. Han inviterte naboene til basar hver høst for å samle inn penger til skolen. Folk kom i hopetall, og fylte både kjøkken og stuer. Stoler og benker ble rigget til, og sitteplasser ble laget ved å legge tjukke planker oppå bukker. Fortsatt finnes rester av dette på Haugen gård. Sang og andakt fylte huset, og stemninga var stor både hos stor og liten.

– Det var ikke så mye som skjedde på den tida, og basaren var veldig populær. Jeg husker sjøl hvor spennende det var, forteller Ingeborg Skarsem, som tok på seg ansvaret for basaren da Isak døde i 1957.

Ingeborg og Olaf

Isak drev gården sammen med sin søster Karen, og var uten barn. I 1942 overtok Olaf Skarsem gården, han var fra Oppdal, og hadde Isak som onkel. Olaf var da ungkar og bare ungdommen, men gikk inn i arbeidet på gården med liv og lyst. Før han ble bonde på Melhus reiste han mye fram og tilbake fra Oppdal for å hjelpe onkelen sin.

Rødde folkehøgskole har også mye av æren for at Olaf ikke ble kjerringlaus. Der var Ingeborg elev i 1940. Hun var også fra Oppdal, født Stensheim, og visste hvem Olaf var fra barne- og ungdomsåra i Oppdal. Ingeborg og venninna kom på besøk på Haugen gård, og det oppsto søt musikk, midt i potetonna.

Ingeborg og Olaf giftet seg og hun flyttet til gården den 1. juli for over 73 år siden, bare 20 år gammel. Paret fikk åtte barn, og for de fleste gikk vegen til Rødde.

– Vi hadde elever på Rødde sammenhengende i ti år, forteller Ingeborg. Sju av barna har gått på Rødde, og den åttende ble lærer der i flere år.

Takknemlighet

– Rødde har betydd veldig mye for meg og familien vår. Jeg er så takknemlig, og det har vært en glede å fortsette med det lille jeg kunne gjøre for skolen og drifta der, sier Ingeborg.

For flere år siden ble det slutt på Isak-basarene, men møtene fortsatte, hver høst, med gode kollekter til skolen. Det forrige ble holdt heime hos Ingeborg så seint som i september i år. Før møtet hadde Ingeborg annonsert at dette ble det siste.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg har vært i stand til å ha disse møtene. Det har alltid vært en glede å treffe misjonsfolket, og en stor nåde. Men kreftene begynner å svikte, så det er på tide å avslutte, sa Ingeborg til alle som kom på møtet.

Knut Ole Østertun er leder i Melhus misjonsforening, og ser stort på tradisjoner som Isak-møtene.

– Disse møtene har betydd mye for arbeidet og fellesskapet vårt, og drifta ved skolen. Vi er veldig takknemlige for det Ingeborg har gjort. Det er stor trofasthet. Om det blir slutt på tradisjonen får vi se på det som en naturlig endring av arbeidet i misjonsforeninga, sier Østertun.