Jeg elsker dager hvor jeg kan høre bølgene slå mot land. Lyden av måkeskrik som forteller meg hvor jeg er. Følelsen av kaldt vann mot huden. Skarpe steiner mot tærne. Hyl og latter. Barn som leker. Engangsgrillen, lukten som kommer hitover. Sulten. Skal vi grille pølser? Vi har kjøpt engangsgrill og potetsalat.
Usedvanlig varm
Vi ligger på myke tepper vi har rappet fra sofaen hjemme, og nå ligger vi her med skitne tær og solkrem-smørte kropper og kjenner at solen er usedvanlig varm til å være i Trondheim. Vi beundrer husene i området, og vi disktuerer prisen på dem, fordi vi selv skulle ønske vi hadde 14 millioner vi kunne kjøpe oss et hus ved sjøen med, noe vi ikke har. Så vi drømmer oss bort i framtiden og til den dagen vi skal ha masse penger og kan velge selv hvor vi vil være og hva vi vil gjøre.
Vi ler av at Trondheim har gitt oss en dritt-sommer, og at siste helga før ferien er over, skal sommeren komme. Ironisk nok tilgir vi alle dårlige dager for denne ene gode. Så god er den.
Måkebæsj
Så kommer en måke og bæsjer på teppet, og vi ler og sier at vi skulle ønske at de ikke var fredet fordi de er så irriterende. Så er det en av oss som forteller at han har drept en måke en gang likevel, fordi han ikke visste at de var fredet. Så ler vi av det, og håper at måken ikke kommer og bæsjer på oss igjen.
Hele kjøkkenhagen i én saus
Hold på formen i ferien
Følger sola
Vi flytter oss etter sola, fordi vi sitter ved et stort tre som skygger for. Plassen som var full av mennesker da vi først kom hit, er snart bare en skyggebelagt gressplen ved havet. Vi løper barbeint over gresset og kaster frisbee, vi ligger med øynene lukket på de myke teppene og driter i at huden svir. Vi drikker pepsimax som vi finner i kjølebagen, og vi leser i halvgode dramabøker som handler om kjærlighet, og hav og små hus.
Kanskje er det noe med det... trøndersk sommer. Vi har så få sommerdager, at når vi først får et par, nyter vi dem til det fulle, fra morgen til kveld. Så viktig blir dagene for oss, og vi nekter å gå glipp av en eneste stråle av den varme sola som vi får smake på 1-3 ganger i løpet av sommeren. Vi nekter. Derfor blir vi her, helt til sola er borte. Og vi tilgir alle drittdager med drittvær av denne drittsommeren, fordi denne ene dagen ble så perfekt!