Armfeldt soldater spiste seg gjennom Gauldalen før de gikk opp i Tydalsfjellene der 3000 frøs ihjel. Før dødsmarsjen var de en måned i Melhus, og hadde base i prestegården som ble så nedslitt at den måtte erstattes etterpå.
300 år siden
Neste år er det 300 år siden Karl X11s soldater ble beordret på tilbaketog etter Karl X11 falt ved Fredriksten festning 11. desember 1718. General Carl Gustav Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag, og planen var å sikre svensk herredømme. Imidlertid var værforholdene ikke på svenskenes side med usedvanlig regnfylt ettersommer og høst, samt at soldatene var for dårlig utstyrt for vinterstormen i grensefjellene da de slo retrett.
150.000 kroner til Prestegårdslåna på Melhus
I Melhus
– Armfeldt var her fra 18. november til 18. desember i 1718, og det er godt dokumentert hvor mye de tok fra gårdene. De måtte også dra til bygder lenger unna for å få tak i nok mat, sier Kaasa Moe.
Politikerne må ta ansvar for Thora-underskuddet
– Oppholdet var en stor belastning på dalføret. Karolinerne forsynte seg slik at det skapte harme og fortvilelse, og det var jo en kjempekatastrofe, sier Kaasa Moe.
Korn og kjøtt
Ifølge dokumentasjon lokalhistoriker Arnfinn Melby innhentet, gikk det med 300 tønner bygg, 600 tønner havre, 220 kyr, 100 ungnaut, 250 sauer, 120 griser, 60 hester og 1300 lass høy til Armfeldts soldater. I tillegg brente soldatene opp Vassfjellkapellet som lå lagret på prestegården, og prestegården fikk hard medfart.
– Husene ble veldig nedslitt, og ny prestegård ble bygd et par år senere, forteller Kaasa Moe.
Tørker høy
Sist torsdag var det hesjing i Prestegårdslånas hage, og på omliggende del tilhørende Opplysningsvesenet fond. Kaasa Moe fikk tak tilbake fra Opplysningsvesenets fond da hun spurte om de ville ha gresset slått. På 1950- og 1960-tallet var det hesjer der, og for tre år siden startet hesjinga igjen. Staurene som brukes, ble gitt av Karl Tømmerdal som var forpakter på prestegården. Halfdan Stendahl og Astrid Sæther var fagansvarlige under hesjedagen.
Mange møtte opp for å få slått gresset, raket det sammen og hengt opp i hesjer. Etterpå var det slåttegrøt og trekkspillmusikk. Hesjer er for øvrig et stadig sjeldnere syn i Gauldalen.
– Kult
Yngstemann var Sverre Olav Stendahl (11).
– Det er kult å hesje, og jeg var med i fjor også, sier Sverre Olav som med sterke tak lemper gress opp på hesjetrådene.
En annen fagmann er Gunnvald Bøe. Bøe forteller at høyet bør henge på hesjene i tre uker før det tas inn.
Tørker likevel
Regnfylt og kald sommer er ingen ulempe for høytørken.
– Med typisk trøndersommer blir ikke gresset tørt om det ligger på bakken, og hesjing er en idiotsikker måte å få tørt fôr. Hesjing er arbeidskrevende, men genialt, sier Halfdan Stendahl.
Stendahl forteller at kløver kan være en utfordring fordi den tørker sent.
En av slåttekarene var Jan Arne Bremnes, som er oppnevnt av Melhus kommunestyre til å være varamedlem til styret for stiftelsen Prestegårdslåna.
– Dette er et trivelig arbeid og miljøet er godt, sier Bremnes (KrF).