I et brev fra Sør-Trøndelag fylkeskommune har Stiftelsen Prestegårdslåna fått melding om at de også i år får støtte over Statsbudsjettet fra Klima- og miljødepartementet og Riksantikvaren. Summen denne gangen er på 150.000 kroner.

–Vi pleier å få støtte hvert år fra fylkeskommunen, så vi ble ikke så veldig overrasket, men det er alltid spennende å se hvor mye vi får. Vi vet jo ikke, sier leder for Stiftelsen Prestegårdslåna i Melhus, Kristine Kaasa Moe.

Les også: På kulturvisitt i Melhus

Snart ferdig restaurert

Prestegårdslåna er ganske ferdig restaurert innvendig, bortsett fra vinduene, og etter et omfattende arbeid de siste årene, er den nå også snart ferdig utvendig.

Pengene som nå er tildelt vil bli brukt til å male ferdig nordveggen på låna, og i tillegg ønsker stiftelsen å se nærmere på et omfattende problem innen kulturminnevern over hele verden: Svartsopp.

–Svartsopp er et generelt problem innen kulturminnevern, og vi ønsker å gjøre undersøkelser, og se om vi kan finne noe som hjelper, forteller Kaasa Moe.

Dette arbeidet vil andre også kunne dra nytte av, på samme måte som det andre arbeidet som blir gjort i Prestegårdslåna på Melhus.

–Det er veldig viktig for oss at andre skal lære av det vi gjør. Vi gir gratis hjelp, og trykker dokumentasjonshefter og bøker, forteller Kaasa Moe.

Et godt samarbeid

Prestegårdslåna på Melhus og den tilhørende hagen er fredet etter Kulturminneloven, og Kaasa Moe forteller at det er et nært og godt samarbeid mellom Prestegårdslåna og vernemyndighetene i fylkeskommunen.

Den første delen av låna ble bygd på 1720-tallet. Den ble påbygd i 1745, og er 37 meter lang og nesten ni meter bred. Den var delt opp med prestens bolig i midtre del, herrestuen for tilreisende øvrighet i østre del, og borgerstuen for øvrighetens tjenestefolk vest i bygningen.

Les også: Endelig tid til sin historieinteresse

Herrestuen og borgerstuen var allmuens ansvar helt til 1908. Melhus kommune kjøpte bygningen, hagen og sju mål tomt i 1959.

Lysthus og stakitt

Helt siden kommunestyret vedtok at prestegårdslåna skal være en stiftelse, har en gruppe iherdige arbeidere med Kristine Kaasa Moe i spissen, stått på for å få istandsatt og brukt prestegårdslåna.

På sørsida av bygningen ligger prestegårdshagen med lysthuset. Dette er en rekonstruksjon etter et maleri av det opprinnelige lysthuset, som sto ved låna på 1700-tallet. Hagen prydes også av et rekonstruert gjerde og stakitt, fra 1700- og 1800-tallet.

På vestsida av låna står stabburet. Det er fra 1780, og sto på prestegården fram til 1960. I mange år lå det lagret, og det ble satt opp igjen i 2010.