Bandet Difference og gruppa Travellin' Strawberries består delvis av samme den gjengen: Ivar Gafseth og Tore Johansen fra Melhus, og trondhjemmeren Erling Mylius, som har en dialekt som røper at han egentlig kommer lenger sørfra.
I 2017 fyller Difference 50 år og Travellin' Strawberries 25 år, og dette fant de godt voksne gutta ut at de måtte markere. De booket Olavshallen for en storstilt jubileumskonsert, og kort tid etter at billettene var lagt ut for salg for snart ett år siden, var alle billettene borte. De måtte rett og slett ha ekstraforestilling for å få plass til egen familie og venner, og nå er det bare ett og annet spredt sete ledig på den konserten også.
Les også: Lover peace og love i Liverpool
Difference-musikk
Her blir det bare Difference-musikk, men med ulike artister. Mange av dem vil ikke gruppa gå ut med ennå, men de har røpet at Stage Dolls kommer for å spille, og De Nattergale, Travellin' Strawberries danske Julekalender-brødre. Og selvfølgelig skal Difference spille.
–Folk sier jo til oss at de kommer for å høre på oss, så det blir mye med oss også, forsikrer Johansen.
Erling Mylius og Ivar Gafseth har skrevet hver sin nye Difference-sang i anledning jubileet, noe de ikke har gjort siden 1975.
–Vi har skrevet musikk, ja, forsikrer Mylius, men ikke Difference-musikk. –Det er to helt nye låter, med røtter i det gamle.
For Difference-musikk er noe eget, med samklanger og harmonier i verdensklasse.
Les også: En kveld med musikk på Øysand
Det er ikke til å stikke under stol at Ivar Gafseth sannsynligvis hadde rett, da han sa til Trønderbladet i 2011 at Difference kunne blitt skikkelig store, hadde det ikke vært for mangel på kapital på 60- og 70-tallet.
–Jeg husker vi bodde en periode i København, og spilte for 400 kroner dagen – til hele bandet! Og da måtte vi betale fergene selv. Hele gjengen bodde på ett rom, og vi sultet jo, mimrer Erling Mylius.
Digresjonenes mestre
Og det skal ikke mer til. Med sånne stikkord blir de tre karene, sammen med Knut Solem, som også har stukket innom øvingen til de tre vokalistene, tatt ut på en lang rekke med minner og digresjoner. Tore Johansen humrer av at de ikke helt skjønte seg på de damene som bodde på naborommene på hotellet i København. De hadde alltid så mange mannlige venner på besøk.
–Vi var ganske naive, ler han.
Ivar Gafseth var så fascinert av at det luktet vanilje i hele den danske hovedstaden...
De var unge og ambisiøse, og hadde sluttet både på skolen og jobben for å satse på musikk.
–Jeg husker mora mi gråt da jeg sluttet på skolen, forteller Knut.
Men det var tøffe tider, og de måtte gi seg. Pengene strakk ikke til, og de la opp allerede i 1969.
–Vi gikk rett og slett konkurs, sier Mylius. I 1974 kom de imidlertid sammen igjen, og spilte fast til i 1980. Etter det har det vært noen lange avbrekk, og mye annen jobbing. En del har de gjort sammen, og mye hver for seg.
Sammen igjen og igjen
I 1993 startet Mylius, Johansen og Gafseth gruppa Travellin' Strawberries, som gjorde stor suksess med TV-serien «The Julekalender» i 1994. Serien kom opprinnelig fra gruppa De Nattergale i Danmark, og de omreisende jordbærene gjorde den til en trønder-engelsk farsott, som ble sendt på TV igjen så sent som før jul i 2016.
Les også: Gjensyn med The Julekalender
Det er ikke alle forunt å like hverandre etter å ha jobbet kreativt sammen i femti år, og karene tror at de har fortsatt å spille sammen så lenge, kort og godt fordi det er gøy.
–Jeg synes det er utrolig artig å spille sammen med denne gjengen. Det er en greie som gir overskudd, sier Johansen.
–Vi har jo ikke spilt sammen hver dag i femti år heller da, opplyser Mylius, og Solem skyter inn:
–Ja, og det er jo nettopp derfor det er så artig å møtes og spille!
God på konkurser og jubileer
De gleder seg til konsertene som holdes i Olavshallen den 11. og 12. februar, og de mener det bare må bli bra, for det er nemlig to ting Difference er gode på, sier Mylius:
–Konkurser og jubileer!
De ler, og ramser opp alle jubileumskonsertene de har holdt gjennom årene.
–Jeg husker 10-årsjubileet vårt, da Tore sto på scenen og sa «vi som er noen gamle kallja». Erling Mylius ler. De var i slutten av tjueåra den gangen.
–Jeg følte meg ikke som noen gammel kallj! Jeg er ikke gammel ennå, humrer han.
