For første gang
Sportsfiskerne i Gaula dro på land 10,3 tonn mer laks enn året før. – Det har aldri hendt før at Gaulavassdraget ligger på statistikktoppen, sier en svært tilfreds Jon Kjelden – gårdbrukeren på Rognes som er styreleder for ”Elvene rundt Trondheimsfjorden” og Gaula Fiskeforvaltning. Han mener det er en klar sammenheng mellom den nye posisjonen for Gaulavassdraget og ordningen med frikjøp av notfiskerne i Trondheimsfjorden som trådte i kraft fra og med fjorårets laksefiskesesong. Noe som også bekreftes av tallenes tale: Kilenotfangsten i Trondheimsfjorden gikk ned fra 85 tonn i 2004 til 39 tonn i fjor samtidig som elvefisket økte i kvantum fra 56 tonn i 2004 til 83 tonn i fjor. - Det er klart det må merkes positivt for elvefisket at 120 kilenøter blir borte fra Trondheimsfjorden, fastslår Kjelden. For han og andre i styre og stell for de lakseførende vassdrag med tilknytning til Trondheimsfjorden er det nå en sak som står i forgrunnen, mer enn noe annet: Det er å skaffe nok penger til å finansiere frikjøpsordningen for neste sesong og de kommende år.
Budsjett
Organisasjonen ”Elvene rundt Trondheimsfjorden” har satt opp et budsjett for inneværende år på 5,25 millioner kroner, hvorav 4,86 millioner kroner er kompensasjon til kilenotfiskerne for at de lar kilenøtene være på land. Styret har søkt samtlige kommuner om bidrag ut fra at det handler om et spleiselag og i den klare erkjennelse av at laksefiske i elvene betyr mye totalt for distriktene og reiselivet i de aktuelle kommuner. Melhus kommune og Midtre Gauldal kommune er bedt om å forhøye sin støtte fra 50.000 kroner i fjor til det dobbelte for inneværende år. Søknaden kommer opp i Midtre Gauldal formannskap på mandag med positiv innstilling fra rådmannen.
Mer fra grunneierne
”Elvene rundt Trondheimsfjorden” valgte å legge død tanken om å innføre et Trondheimsfjord-kort som et ekstra gebyr på sportsfiskerne etter at spørsmålet utløste kraftige protester og misnøye hos Norges Jeger- og Fiskerforbund. – Det var ment som en måte å skaffe til veie penger til frikjøpsordningen, men vi kom etter hvert fram til at det er bedre gå mer på grunneierne, påpeker Kjelden. - Dessverre er det et faktum at enkelte store grunneiere bidrar lite til frikjøpsordningen og noen er til og med som gratispassasjerer. Når det gjelder Gaulavassdraget er det knapt 500 grunneiere med fiskerett, men egentlig er det bare mellom to og tre hundre som er aktuelle, i den forstand at de har fiskbare rettigheter i Gaulavassdraget, opplyser Kjelden. Siste år kom det inn 900.000 kroner fra grunneierne. Nå er lista lagt vesentlig høyere, og ambisjonen er å få inn 1,1 millioner kroner fra grunneierhold.
Les mer i torsdagsavisa.
