OVERBYGG: Den private boligen prost Peder Schjelderup Nissen bygde var nesten like stor som hovedhuset. Ut fra en detaljert branntakst fra 1821 kunne arkitekt Arne Berg tegne en rekonstruksjon av det enorme bygget.

Trønderbladet møter Kristine Kaasa Moe, formann i Prestegårdslånas Venner, og arkitekt Arne Berg inne i den gamle prestegården. Moe forteller om prestegårdslåna og arbeidet rundt bevaringen av bygget med stor entusiasme.

– Vi ville kjempe for å gjøre låna kjent og kjært, og for å få det fredet slik at vi kunne unngå at kommunen rev det.

I sin kamp for å få låna fredet fikk foreningen hjelp av arkitekten Arne Berg.

– Kristines interesse smittet over, forteller Berg. De to startet samarbeidet en gang på 90-tallet, og har siden den tid jobbet tett for å beholde og kartlegge historien rundt det staselige bygget.

– Vi fikk mye hjelp av Arne Berg også da vi arbeidet for at kommunestyret skulle vedta at Prestegårdslåna skulle bli en privat stiftelse, sier Kristine Kaasa Moe.

En stor oppdagelse

2003 ble et spesielt år for stiftelsen. Bjørg Rugelsjøen jobber for Statsarkivet i Trondheim, og fant i sitt arbeid der et dokument hvor det var snakk om et ekstra tilbygg til låna.

– Jeg og Arne Berg satt ved Ånøya og gjennomgikk dokumentene, og vi ble veldig overrasket da vi skjønte at prestegårdslåna en gang hadde vært mye større. I en branntakst fra 17.desember 1821 kom det frem at den daværende prost Peder Schjelderup Nissen hadde fått satt opp et overbygg, forteller Moe.

–Vi skjønte ikke hvilket hus det var snakk om, men forstod etter hvert at det dreide seg om en stor og mektig privat bolig som prosten fikk satt opp.

Beskrivelsene av huset var så pinlig nøyaktige at Arne Berg kunne tegne opp hvert eneste rom i Nissens hus.

Tror det står i kommunen

Prost Nissen døde imidlertid få år etter huset ble reist. Hans enke solgte da overbygget videre til Nissens ettermann, Lorentz Angell. Angell tok ned huset og solgte det videre, men her slutter alle spor etter det enorme bygget. I de ellers så nøyaktige papirene om prestegården, mangler mye informasjon fra den tiden overbygget ble solgt.

– Det er svært underlig at vi ikke finner noe mer om salg og kjøper, når alle andre papirer er så utførlige, sier Moe. Allikevel er både hun og Berg skråsikre på at huset ble gjenreist.

– På den tiden var det ganske vanlig å flytte hus, forteller Berg. – Dette var såpass stort og staselig at det ikke kan ha endt opp som ved. Mest sannsynlig står det et sted her i kommunen eller i distriktet.

Huset var 24,5 meter langt, 7,6 meter bredt og ca 6 meter høyt, og på grunn av størrelsen hevder Berg at det like godt kan ha blitt delt opp og solgt i flere deler.

– Uansett vil vindusaksene og bredden være intakt, slik at det skal være mulig å finne ut hvor låna nå står. Vi er svært nysgjerrige på hvor det kan være, avslutter Berg, som oppfordrer alle til å ta en ekstra kikk på huset sitt. Kanskje bor nettopp du i prost Nissens mystiske bolig fra 1800-tallet?

Fakta om Prestegårdslåna:

1720 og 1744: Prestegårdslåna blir bygd i to perioder. Består av tre deler; herrestuen, prestens bolig i midten og borgerstuen.

1820: Et nytt hus, en såkalt overbygning, settes opp av Peder Schjelderup Nissen. Et overbygg kan defineres som en bygning utover det som er lovbestemt, altså utover det som tilhører prestegården. Dette står vinkelrett på det opprinnelige bygget .

1826: Nissen dør, og det nye bygget blir solgt.

1959: Prestegårdslåna blir kjøpt av Melhus Kommune, flere uthust blir revet til fordel for kirkegård.

1984: Prestegårdslånas Venner blir stiftet.

1996: Riksantikvaren freder Prestegårdslåna etter kulturminneloven, etter en lengre kamp om riving eller fredning.

2002: Kommunestyret vedtar at Prestegårdslåna og hagen blir en privat, ideell stiftelse.

SAMARBEID: Da det ble diskutert riving av låna på nittitallet, engasjerte Arne Berg seg, og han har siden den gang samarbeidet med Kristine Kaasa Moe for å finne ut mer om Prestegårdslånas historie.
ENORMT ARBEID: Siden 1990-tallet har Kristine Kaasa Moe og Prestegårdslånas Venner samlet inn mange hundre dokumenter fra lånas historie. Det var her de oppdaget at låna en gang hadde vært mye større enn dagens bygg.
ET MYSTERIUM: I en bok Riksantikvaren skrev på 1980-tallet ble det kommentert at byggets østre del ikke hadde vinduer mot tunet, og at dette var svært uvanlig. I ettertid viste det seg altså at årsaken til dette var at prestegårdslåna en kort tid var en stor vinkelbygning.
OVERBYGG: Den private boligen prost Peder Schjelderup Nissen bygde var nesten like stor som hovedhuset. Ut fra en detaljert branntakst fra 1821 kunne arkitekt Arne Berg tegne en rekonstruksjon av det enorme bygget.