I sommer ble turisttrafikken inn og ut av Forollhogna-området registrert. Fem automatiske tellere var utplassert på nord- og sørsida av Forollhogna. Tellingene ble gjennomført i juli, august og september, som en del av et treårig ferdselsprosjekt. De første tellingene ble gjort sommeren 2013.
I tillegg ble det brukt spørreskjema, som var utlagt i kasser på 26 utvalgte turmål. Hele 783 personer svarte på spørsmål. Forskere fra NINA har gjennomgått svarene, og ble overrasket over hvor mange fotturister som går sammen med barn. Hele 23 prosent opplyste at de gikk sammen med barn på tur.
– Dette tallet er høgt sammenlignet med andre steder i Norge hvor det er gjennomført lignende undersøkelser, sa NINA-forsker Vegard Gundersen. Opplysningene kom fram under et møte på Tynset tirsdag 18. november 2014.
Flest kvinner
Svarskjemaene viser også at 57 prosent er kvinner, og at snittalderen på turgåerne i Forollhogna-området er 45 år.
Hovedformålet hos de som har svart er fottur (73,8 prosent), fisketur (13,6 prosent), jakttur (4 prosent), bær/sopp (3,2 prosent), sykkeltur (2,5 prosent) og landbruk (1,9 prosent).
21 prosent går alene. 17 prosent er på overnattingstur. Mange er godt kjent i området.
– 23 prosent av brukerne svarte at de var i området for første gang. Sammenlignet med andre områder er dette en låg andel. I Forollhogna går det mange erfarne fjellfolk som kjenner området fra før, konkluderte Vegard Gundersen.
Fra nord og sør
Turtrafikken inn i fjellet tar seg opp i helgene, og under jakta.
De automatiske tellerne viste at stien opp fra Dalsbygda i Os, ved Såttåhaugen var den mest brukte. Her var det 3.900 passeringer. Hvis man regner med at alle gikk tur-retur dreier det seg om 1.950 personer. Det betyr et gjennomsnitt på 22 personer pr. dag i juli, august og september.
På andreplass når det gjelder brukte innfartsområder var Bakksetra i Synnerdalen, hvor 11 personer pr. dag i gjennomsnitt passerte.
Resultatet for de øvrige tellerne er: Vestsida av Forollsjøen (1.200 passeringer), Falksetra i Dalsbygda (830 passeringer), Endalen ved stien mot Finntjønna (770 passeringer) og stien nordfra til Storhiåsjøen (630 passeringer). De automatiske tellerne som var plassert i Snuddalen i Dalsbygda og ved Grøntjørnan i Kvikne, fungerte ikke.
Skal gi bedre forvaltning
Det er avsatt litt over en halv million kroner årlig til det treårige ferdselsprosjektet. Norsk Institutt for naturforskning (NINA) er fagansvarlig. Leder for styringsgruppa er Per Ousten, som også er leder i Villreinnemnda for Forollhogna. Norsk Villreinsenter Nord (Hjerkinn) bidrar med sekretærfunksjonen. Målet med prosjektet er å skaffe mer kunnskap for framtidig planlegging, bruk og forvaltning av området.
– Hovedmålet med prosjektet, slik vi ser det, er å få til en form for vinn-vinn situasjon og dialog mellom aktørene som er knyttet til villrein og folks bruk av området. Dette kan gjøres ved å stimulere og kanalisere friluftsliv og turisme til områder som i mindre grad er sårbare for villrein, gi brukerne økt kunnskap om villreinen som sårbar art og viktig kulturbærer, og samtidig skjerme enkelte kjerneområder for villreinen mot videre tilrettelegging og bruk, påpeker NINA-forskerne i prosjektbeskrivelsen.
Forollhogna ble opprettet som nasjonalpark i 2001, og vernet har ifølge forvalterne av nasjonalparken ført til en kraftig økning av fotturister til Forollhogna-toppen.
Les mer på Hognareinen.no