En underskriftskampanje initiert av Svein Solbakken i Melhus har fått stor oppslutning. Som Trønderbladet skrev om på torsdag er kampanjen en reaksjon på det de kaller ukontrollert fang og slipp-fiske, og det er ønskelig med et kvotereglement også for gjenutsetting av fisk i Gaula.

En slik kampanje får Manfred Raguse i International Flyfishers Club til å reagere. Han er gründer av "Norwegian Flyfishers Club", har drevet med fluefiske og gjenutsetting i Gaula i mange år, og mener det er viktig å se debatten rundt fang og slipp i en større sammenheng.

– Hovedfaren for villaksstammen i dag er oppdrettsnæringen med åpne merder. Så lenge det er store lustepper ute i fjordene som tar livet av mesteparten av den utvandrende smoltmengden, er det feil bruk av energi å diskutere gjenutsetting som det gjøres i dag, sier Raguse.

Han mener engasjementet heller burde brukes til å få oppdrettsnæringen på land eller i lukkede systemer, for å forhindre at villaksen tar slutt om noen få år.

Negativ til kvotereglement for gjenutsetting

Siden Raguse ble intervjuet av en svensk avis i 1977 som en «gal ung mann som slipper ut all fisk» har han sluppet ut et betydelig antall, noe han fortsatt gjør.

– Du driver selv med gjenutsetting, og det er flere bilder av deg der du løfter fisken opp av vannet og holder den opp foran fotografen – er dette i henhold til retningslinjene for gjenutsetting?

– Ja, men jeg er ikke en tilhenger av bare fang og slipp-fisket. Når laksens bestandssituasjon er som den har vært de siste årene i Gaula, slipper jeg imidlertid ut igjen alle lakser bortsett fra dem som er skadet, men det har ikke hendt meg på flere år. Det er vel et bevis på hvor skånsomt fluefiske kan være. Et raskt foto med laksen etter fangsten ser jeg ikke som et problem, når laksen bare løftes fort opp av vannet. Det er imidlertid viktig at laksen blir landet raskt og håndtert skånsomt.

– Hvordan stiller du deg til et kvotereglement for gjenutsetting av fisken i Gaula?

– Det er ikke gjennomførbart for langveisfarende fiskere som bidrar med mest penger per fisker i dalføret. Ingen reiser den lange veien fra USA eller Japan når de «risikerer» at de kan fange en fisk tidlig om morgenen for så å måtte avslutte fisket for resten av dagen. At det i dag tillates at markfiskere kan gjenutsette laks er også fullstendig ubegripelig. Faktumet er at en laks som tas på mark, i stor grad svelger marken dypt, og er dermed dødsdømt. Den kan ikke slippes ut igjen. Markfiskere har lange tradisjoner i Norge, men det er nødvendig å innse at tiden har forandret seg og at det i dag kreves også upopulære tiltak dersom villaksen virkelig skal bevares.

Strengere kontroll

Ifølge styret i Gaula fiskeforvaltning som bestemmer fiskereglene, vil de ikke lette på restriksjonene som allerede finnes for fiske i elva. Det er flere årsaker til dette, blant annet at det fortsatt forekommer ulovlig fiske og fangst. Usikkerhet knyttet til dette momentet gjør at det ikke blir aktuelt å lette på kvotene.

– Er dagens kvoteregler i Gaula for strenge?

– Nei, kvotereglene må helt klart opprettholdes i den situasjonen vi har for tiden. Reglene må imidlertid kontrolleres enda sterkere enn det som er tilfelle i dag, samt at kvotebrudd burde straffes betydelige høyere. I tillegg burde redskapet som brukes under utøvelsen av de straffbare handlingene beslaglegges. Fiskeforbud på landsbasis er ikke urimelig, ellers blir vi ikke kvitt regelbrudd.

– Hva mener du vil være konsekvensen dersom Gaula stenges for fiske?

– Skulle vi få en situasjon med en stengt elv vil det være en omfattende katastrofe for elven og de som må leve av elven, en katastrofe som blir undervurdert av mange. De fiskerne som krever en stengt elv som løsning har som jeg ser det enten ikke tilstrekkelig erfaring eller gir blaffen i interessene grunneierne i dalføret har. Etterspørselen av laksefiske risikerer å bli totalt ødelagt dersom elva stenges. Konsekvensene for grunneiere i dalen som må leve av bitte små flekker dyrka jord i et trangt dalføre er også betydelige, i tillegg kommer de store ringvirkningene for næringslivet i kommunene langs Gaula. Langs elva er det nå et unik sammensatt fiskerklientell som er et resultat av mange års arbeid gjennom en rekke aktører. Pengene havner stort sett i dalføret, og vi burde ikke ødelegge den gode oppslutningen av seriøse fiskere fra alle hold, noe som fort kan ødelegges med feil tiltak.

karen.gunnes@tronderbladet.no

917 95 446