Ved påsketider 2004 skrev Oddy Opland historien om katta som kom til rette etter nesten to vintrer på setra i Budalen.

Bente Kaasen Enlid og mannen Ivar Enlid flyttet dyra på setra i Hiåvollen i Endalen 24. juni 2002. I slutten av juli forsvant katta som også hadde vært med på flyttelasset.

Etter mye leting og lokking måtte de gi opp og dra ned om høsten uten katt. Heller ikke sommeren 2003 så de snurten av den. Før jul det året oppdaget de antydning til kattespor like ved setra, uten at det ble mer enn det.

Ferske spor

Men en lørdag før påske 2004 observerte de fesrke spor etter katt som førte inn under seterfjøset. De la fram noen brødbiter og lokka, og like før de skulle hjem oppdaget de at brødbitene var borte. De la fram noen biter med hundefor, og Bente snakka og lokka det beste hun kunne. Plutselig kom ei katte fram, og overraskelsen var stor for Bente da hun så at det var hennes pus.

-Jeg har aldri sett ei katt som har spist så grådig som pus gjorde der og da, fortalte Bente da hun ble intervjuet av Trønderbladet før påske 2004.

Hjem på skuter

Pus ble innpakka i ullteppe og tatt med hjem på snøskuter. Den hadde et delvis avbitt øre, lett og smal over ryggen, men i god form.

Ti år etter lever den i beste velgående.

- Den slutta med å ta lange turer, den går bare såvidt rundt husa, sier Bente Kaasen Enlid.

Seterpus som den ble hetende etter den lange fjellferien, er en veldig flink musefanger, og Bente regner med at den ikke lekte seg med byttet den tida den måtte berge seg på setra i nesten to vintrer, ei mil fra nærmeste fastboende.