Det er fint å selge noe som folk bare har godt av, og som har positiv effekt på mottakeren, sier informasjons-konsulent Ellinor Formo ved Lydbokforlaget.
Den fine veksten i omsetning viser at lydboka får en stadig større del av bokmarkedet, og for neste år håper forlagssjef Herbjørg Hongset og de 19 ansatte at salgskurven peker samme vei som de siste år. I 2001 var omsetninga 17,5 millioner kroner, og i år ventes 2,5 millioner kroner mer, noe som er en voldsom økning siden starten i 1987. Bedriften har i år feiret 15 år i stillhet, og satser på en fortsatt framtid i Melhus. Dialogen med Melhus kommune om ny leieavtale, regner forlagssjefen skal ende godt.
Hjelper lesesvake
I starten var Lydbokforlaget en ren kvinnearbeidsplass, og de ansatte var i hovedsak pedagoger. Hongset sier smilende at de har åpnet litt opp for mannfolka, og at det nå er tre menn blant de ansatte. To av dem er på Oslo-kontoret som ble etablert i 1995, og en på hovedkontoret. Den ene er redaktør for internettsidene. Fortsatt er Lydbokforlaget en liten bedrift der alle kjenner alle.
Forlagssjefen snakker seg gjerne varm om lydbokas fordel, og er ikke bekymret for at den fortrenger barn og unges evne til å lese trykte bøker. Tvert imot mener de at lydboka vil hjelpe de lesesvake i gang og gi dem lyst til å utforske bøkene. Forlaget har også gitt ut et eget pc-program for elever i ungdomsskolen og videregående skole med hjelp til å få inn teksten via øret samtidig som at den vises på skjermen. ”Lytt og les” gir eleven et gløtt inn i litteraturens verden samtidig som at faktakunnskaper og musikk fra ulike epoker følger med.
Motivasjon
- Barn og unge har så mange alternativer som konkurrerer om tida. Lydboka kan i en periode være kulere enn boka, og motiverer unger til å komme i gang med lesing. Hovedeffekten er positiv, sier Hongset.
I begynnelsen var lydboka gjerne assosiert med hjelpemidler for blinde. I dag omtaler de forlagsansatte den trykte boka som døvehjelp for å sette på spissen at lydboka er for alle unntatt de hørselshemmede. Årets julegave til de ansatte består av ei kokebok og ei spenningsbok i papirform, mens lydbøker nok ligger under mange juletrær.
En undersøkelse Lydbokforlaget har foretatt blant sine lyttere, viste at bilen er suverent den plassen der det lyttes mest til lydbøker. Formo er da også overbevist om at lydbok er det beste middelet mot bilsyke - helt uten kjemikalier og bivirkninger. Andre har lydboka som favoritt når de sitter i badekaret, på elgpost, i fødestua ved dialysemaskin eller ved veven. Enkelte kunder har vært med helt siden starten, og handler for tusenvis av kroner. En av de mer spesielle lyttesituasjonene er den som hønene til en bonde opplever. De 3.000 frittgående hønene er fôret opp på Hamsun-fortellinger!
Samarbeidet med NRK har gitt forlaget en ny type kunder. Ihuga radiolyttere har fått høre igjen gamle hørespill fra 1960-tallet som ”Døde menn går i land” av Bernhard Borge. Mange av disse har forgjeves lett etter gode hørespill. Radio er et flyktig medium, men den gode stemmen kan ha festet seg. Kanskje er det slik at hørespillene vekker den gode følelsen av å bli lest for?
Les mer i tirsdagsavisa.
