Det er ikke mange år siden strømmen var borte, rett som det var. Noen ganger var det vedlikeholdsarbeid som var planlagt og annonsert i avisa. Andre ganger var det vær og vind som herjet med ledninger og trafoer. Det kunne gå dager før lyset kom tilbake. Jeg husker godt at det blinket i lyset med jevne mellomrom, når det stormet ute, og vi satt og veddet om strømmen ville forsvinne eller ikke.
Nå til dags er det sjelden vi opplever stans i strømleveransen. Heldigvis. Med alle våre elektriske duppedingser, og vår økende avhengighet til dem, vil langvarige strømbrudd oppleves som katastrofer. Tålmodigheten er nok ikke like stor ved en strømstans, som den var den gangen vi var vant til det.
I dag kobles strømnettet i Melhus og Trondheim sammen. Det vil trolig gjøre strømstanser enda sjeldnere, og er derfor en god nyhet for oss elektromaner. Meningen er at dette skal gi melhusbyggene økt forsyningssikkerhet.
Tilfeldig, men et artig sammentreff: I dag er det akkurat hundre år siden de første husene i gamle Melhus kommune fikk strøm. Noen private utbyggere hadde allerede utnyttet vannkraft i mindre skala, men det var først da Melhus kommunale elektrisitetsverk i 1914 «trykket på knappen» at det ble fart i sakene. På denne tida var det lite med elektriske apparater, og det var heller ikke vanlig med stikkontakter. Elektrisiteten ble først og fremst brukt til belysning. Den gang så man nytte i å telle antallet glødelamper. I 1911 var det drøyt 800.000 lamper i Norge. I 1923 var antallet økt til fem millioner. Hvor mange lamper som er i bruk i dag, er det nok ingen har ork til å telle. Tell alle lyspærene hjemme hos deg selv! Du blir nok overrasket.