Mange fikk forhåpentlig med seg premieren på programmet «Hvem bryr seg» i TV2 sist torsdag. Ved en godt trafikkert gangvei drev tre jenter og plaget ei fjerde jente på det groveste. Mobbe-opptrinnet var iscenesatt, og meningen var å undersøke hvor mange som stanset og grep inn.

Kanskje var det skuffende at 79 av de 87 som passerte, bare gikk videre. Den mobbede jenta gråt og var tydelig preget av det hun var utsatt for, og det var umulig for det forbipasserende ikke å oppfatte hva som foregikk. Hvordan kan så mange lukke øynene til et slikt overgrep?

La oss heller fokusere på de åtte personene som faktisk grep inn og som var villige til å hjelpe jenta.

Jeg håper deres flotte innsats, som ble kringkastet til det norske folk, vil få flere til å innse hvor viktig det er å bry seg. Selv kjente jeg tårene presse på, da jeg så folk som stoppet og hvordan de tok tak i det som skjedde. Det gjorde godt å se at de brydde seg, og jeg tenkte med meg selv, at jeg skal i alle fall gripe inn når jeg kommer over en slik hendelse.

Slik jeg ser det, har vi en plikt til å hjelpe i en slik situasjon, og dette var heller ikke et tilfelle hvor man kunne frykte for egen helse. Jeg tror mange av oss ble litt sinte på alle dem som ikke stoppet, men hva hadde vi gjort selv? Kanskje er det ikke så enkelt å gripe inn i en slik situasjon. De fleste av oss unngår helst konflikter, og kanskje legger vi vår lit til at noen andre tar støyten. For min egen del, er jeg sikrere nå enn jeg var før jeg så dette tv-innslaget, på at jeg kommer til å bry meg.

Dessverre skjer nok de fleste av slike mobbe-hendelser ikke så åpenlyst som i TV2s eksempel. Vi må i alle fall gripe inn de gangene vi ser slikt skje.