Mange norske byer og lokalsamfunn opplever en stadig større andel av innbyggere med innvandrerbakgrunn. Integrering er en stor utfordring, og mange steder opplever man at innvandrere har mest kontakt med «sine egne». Lørdag skrev Trønderbladet om arbeidsinnvandringen til Midtre Gauldal. Særlig har behovet for arbeidskraft med Norsk Kylling ført til at mange har flyttet til kommunen for å få seg jobb.
Polske Adam Berk kom hit i 2010. Han har gått gradene i bedriften og er i dag produksjonsleder ved slaktelinjen. Dårlige tider og lavt lønnsnivå i Polen var viktige grunner til at han reiste til Norge. Hans gravide kone var igjen i hjemlandet, mens Berk søkte etter arbeid her.
Det er lett å dra paralleller til utvandringen til Amerika på 1800-tallet. Da reiste millioner av europeere over for å søke lykken. Bare fra Norge emigrerte 800.000 personer. Mange av dem reiste på grunn av dårlig økonomi og mangel på arbeid. I Amerika skulle det være billig jordbruksland og jobbmuligheter.
Mange av oss har oldeforeldre eller tippoldeforeldre som i sin tid reiste over. En av mine tippoldefedre dro fra Hitra til Michigan. Her fikk han seg jobb og stiftet familie. Han kom tilbake, men mange andre ble igjen.
Noen lærte seg språket, andre holdt seg til norsken. De som lærte seg amerikansk, kunne velge i et større vel av jobber, og de hadde naturlig nok lettere for å omgås lokalbefolkningen. Sånn er det også for polske Adam Berk og andre som flytter til Norge. Språket er en viktig nøkkel til å bli integrert, både i arbeidsliv og hverdagen ellers. Derfor er det svært bra at bedrifter som Norsk Kylling tar initiativ til at utenlandske arbeidere får opplæring i språket.